— Lagmannsretten har bestemt at Mikal skal ha 160.000 kroner i året for å dekke utgifter til pleie og omsorg i årene fremover. Selv om dette er det nest høyeste beløpet som er gitt i en slik sak i Norge, gir ikke erstatningen ham rom for å betale for ledsagerhjelp mer enn et par timer om dagen. Og dette er en gutt som har behov for hjelp nesten døgnet rundt, understreker Thomas Roander.

To uker etter fødselen meldte Mikals foreldre fra om fødselsskaden Mikal ble utsatt for. I 2009 fikk han tilkjent 7,2 millioner kroner i erstatning fra Norsk Pasientskadeerstatning.

Mor og far mente beløpet var for lite og anket til Pasientskadenemnda. Den hevet summen til 8,1 millioner.

De syntes ikke det var dekkende og brakte saken inn for Bergen tingrett. Der vant de ikke frem. De bestemte seg for å anke. Nå har de fått tilkjent totalt 9,1 millioner kroner i erstatning.

Må jobbe redusert

Advokat Roander mener det kreves både guts og utholdenhet når man skal kjempe mot staten i slike saker.

— Det er et tankekors at foreldre, som har et barn som krever tilsyn døgnet rundt, skal bruke syv år på å føre en kamp mot staten. Belastningen på dem blir veldig stor. Staten er ingen enkel motpart, mener advokat Roander.

Mikals mor har arbeidet redusert som følge av at hun har en sønn som trenger hjelp. Hun søkte Bergen kommune om omsorgslønn, men fikk avslag. Både Pasientskadenemnda og lagmannsretten mener tilbudet familien får, er relativt dårlig og ikke særlig omfattende.

- Uforståelig avgjørelse

— Det er uforståelig at ikke kommunen har gitt familien omsorgslønn. De ville ha fått et bedre tilbud i mange andre kommuner i landet. Jeg mener mor må få omsorgslønn. Dessuten er jeg ganske sikker på at Mikal ville ha fått en brukerstyrt personlig assistent, dersom han bodde i en annen kommune, sier Roander.