— Min erfaring er at politiet ofte går veldig høyt ut. De kan sikte folk for overlagt drap når de egentlig bare har grunnlag for forsettlig drap. Er det snakk om uaktsomt drap, kan siktelsen likevel lett bli forsettlig drap. Politiet har også for lett for å bruke drap i siktelsen når kanskje bestemmelsen om bistand til å skjule en forbrytelse hadde vært mer relevant, sier advokat Odd Drevland.

- Sitter til mørning

Forsvareren mener det har en skremmende effekt på de siktede når politiet går ut slik.

— Dette blir en del av et spill for å presse frem opplysninger; å skremme folk til å snakke. Det er også et problem at siktelsene kan bli stående lenge etter at politiet skjønner at de egentlig ikke holder. Det gjør det ekstra tøft å leve med dette. Jeg synes ikke dette er helt hederlig, sier han.

Også advokat Arild Dyngeland er kritisk.

— Ingen i politiet vil erkjenne det, men man snakker om at folk blir pågrepet og plassert i arresten der de «sitter på mørning» i håp om at de skal forklare seg. Mange opplever et enormt press når de sitter i politiarresten. Det er liten tvil om at det ofte er effektivt, sier Dyngeland.

Han vil ikke påstå at «mørning» er eneste grunnlag politiet har for siktelser i enkelte tilfeller, men at det ofte er en tilleggsdimensjon er han ikke i tvil om.

Kan ta i bruk avlytting

Når noen blir siktet for spesielt alvorlige forbrytelser, åpner det seg dessuten muligheter for mer offensive etterforskningsmetoder. Tiltak som for eksempel telefon- og romavlytting kan ikke tas i bruk uten at de som skal overvåkes er siktet for spesielt alvorlige forbrytelser med romslig strafferamme.

Dyngeland peker blant annet på at det skal lite til for at politiet klistrer «organisert kriminalitet» (straffelovens § 60a) på temmelig trivielle forbrytelser. Og det som ender opp som vanlige hallikvirksomhet kan ofte starte med en siktelse for menneskehandel. Dermed kan politiet ta i bruk telefon- og romavlytting med velsignelse fra rettsapparatet.

— Sikter du noen for forsettlig drap, er alle dører åpne. Det er de ikke om noen blir siktet for legemsbeskadigelse med dødsfølge eller frihetsberøvelse, sier Dyngeland.

- For runde lover

— Dette er et veldig stort problem som lovgiverne må ta et ansvar for med den runde måten de har formulert lovene på. I tillegg er domstolene altfor ettergivende når de vurderer hvilket grunnlag politiet har for siktelsene, sier han.

Begge advokatene presiserer at de snakker generelt, og ikke om Dung-saken.

Silje Katrine Robinson