• Vi kjøper ikke utstyr som vi ikke trenger. Og hva er det som er så ekstravagant her? sier overlege Yngvar Krukhaug og ser seg rundt i kantinen.

Ortopedi-overlegen spiser middag i kafeteriaen i sentralblokken. Den fungerer også som kantine for flere tusen ansatte. At også julebordene kan bli lagt hit, bryr ikke Krukhaug seg om.

— Det betyr ingenting, og er bare litt patetisk og latterlig. Hovedproblemet er at vi har levd under konstant press om å kutte utgifter siden 1999. Hver høst kommer pålegg om å kutte, like sikkert som rypejakten, sier den engasjerte legen.

Full stans i november

Han er ikke imponert over ledelsen og styrets innsats for å skaffe sykehuset mer statlige penger.

— De budsjetterer helt urealistisk. Derfor må vi kutte. Det blir som å vedta at det ikke skal snø en vinter og selge brøytebilene. Da får du en ubehagelig overraskelse, mener han.

På ortopedisk avdeling blir det ikke foretatt noen planlagte operasjoner i november, for å spare penger. Konsekvensen er at køene for hofteoperasjoner og andre inngrep øker.

— Jeg skjønner ikke at bergenserne finner seg i et så dårlig helsetilbud. Nå må de reise ut av byen eller gå til private klinikker for å få utført enkle operasjoner. Det koster Helse Bergen masse penger i overføringer og reiseutgifter.

- Dårligere kvalitet

På nabobordet sitter overlege Panchakulasingam Kandiah og assistentlege Tone Neraas fra radiologisk avdeling. Også de stiller seg undrende til kuttforslagene.

— Skal de redusere på kursreiser? Det er i så fall hull i hodet. På mitt felt er det bare seks-syv fagpersoner i Norge. Da må jeg ut av byen for å få kompetanse, sier Kandiah.

Han frykter at mindre reising vil gi dårligere kvalitet på røntgentjenestene. Jevnlig fornying av utstyrsparken er også nødvendig.

— Det er merkelig at vi lar private sope inn penger på enkle undersøkelser, mens vi blir sittende igjen med alle de tunge og dyre pasientene, sier Neraas.

Brekke, Eirik