Vinteren ble en skrekkopplevelse for helsefagarbeideren. Hun ble helt slått ut av svevestøvet. Nå er lokksesongen her igjen. Og Irene Trengereid fortviler.

— Det er helt pyton. Hver gang det blir kaldt og tørt, skjer det samme.

Trengereid har hatt en veldig fin sommer. Stort sett fri for plager. Men i dag måtte hun kaste inn håndkleet.

— Man presser seg i det lengste. Dette er en usynlig sykdom, og den er ikke alltid like lett å få forståelse for.

— Får panikk

Nå er 36-åringen redd at lokket skal strupe henne nok en gang. I vinter holdt hun seg innendørs i månedsvis.

— Jeg gruer meg så grådig. Får vi en sånn vinter som i fjor, ja da ...

Hun må konsekvent holde seg unna bykjernen når det står på.

— Man lærer fort at man må la være å oppsøke de stedene man blir dårlig av.

Trengereid beskriver plagene sine slik:

— Det knyter seg sammen i luftveiene og det er tungt å puste. Jeg tar medisiner, men kan ikke overdrive. Da blir jeg uvel og får hjertebank.

— Jeg får panikk når det er som verst. Det er som å puste i et sugerør.

- Ille Irene Trengereid er langt fra den eneste som sliter. I vinter skrev bt.no om Thomas S. Nielsen, som flyttet fra forurensningen.

Nå kjenner han det dra seg til igjen.

— Jeg begynte å merke det på onsdag. I går ble det så ille at jeg måtte dra ut av sentrum, sier han.

Det er veldig upraktisk for Nielsen, som er IKT-ansvarlig på Bergen tinghus. Nå ser han seg nødt til å jobbe hjemmefra.

— Det må gjøres mer for å stoppe forurensningen. Jeg etterlyser langsiktig tenkning for å få ned trafikken. Det er greit nok med hastetiltak, men det er ikke nok.

Hva synes du om datokjøring? Si din mening i kommentarfeltet under!