Dale er overlege ved avdeling for ortopedisk rehabilitering ved Haukeland universitetssykehus.

Han er også pasientansvarlig lege for Jon Egil Sleire (39), som måtte amputere leggen etter å ha blitt påkjørt.

Sterke sorgreaksjoner

— Å amputere oppfattes av mange som en delvis død. De mister en kroppsdel, og det går ut over deres identitet og integritet, sier Dale til bt.no.

— Sorgreaksjonene kan sammenlignes med å miste en nær pårørende.

Dilemma

Nest etter karsykdommer, er ulykker den største årsaken til at noen må amputere, ifølge overlegen.

De mister en kroppsdel, og det går ut over deres identitet og integritet

Håvard Dale, overlege ved Haukeland

— Ved såkalte høyenergiskader, som trafikkulykker er, blir det ofte store knusningsskader. Det kan bli et dilemma om man skal prøve å redde og rekonstruere den skadde kroppsdelen, eller om man skal amputere og komme i gang med rehabilitering, sier Dale.

Han sier at pasientene alltid tas med på den beslutningen. I Jon Egils tilfelle sier han at et forsøk på å redde beinet kunne gitt dårlig resultat - og hatt en høy pris.

Kan slite i 20 år

— Likevel må pasientene få tid til å tenke gjennom hva en amputasjon vil bety for dem. Noen vil beholde den skadde kroppsdelen nesten uansett. Det må vi også respektere. Noen kan slite i årevis med et skadd bein, gjerne med store smerter og kraftig redusert livskvalitet, og kan likevel ende med å måtte amputere, sier Dale.

- Tilnærmet normalt

Overlegen er klinkende klar på at et liv med protese kan bli fullverdig og godt.

Noen vil beholde den skadde kroppsdelen nesten inn i det irrasjonelle

Håvard Dale

— Du kan få veldig god funksjon med en velfungerende protese. Livet etter en amputasjon kan bli tilnærmet normalt, understreker han.

«DELVIS DØD»: - Å amputere oppfattes av mange som en delvis død. De mister en kroppsdel, og det går ut over deres identitet og integritet, sier Håvard Dale. Han er overlege ved avdeling for ortopedisk rehabilitering, Haukeland universitetssykehus.
PRIVAT