Torsdag kom en Norad-evaluering som konkluderte med at norsk bistand har vært for lite langsiktig og i for liten grad har hjulpet det fattige flertall på landsbygden.

Stein W. Bie har lenge forsøkt å påpeke det evalueringen nå slår fast. Han er deltidsforsker tilknyttet Noragric ved Universitetet for Biovitenskap på Ås, og har blant annet vært forskningsdirektør i FNs matvareorganisasjon, FAO i Roma. Han er også øko-bonde og kommunestyrerepresentant for SV i Stor-Elvdal.

Fra 30 til 3 prosent

– I 1970 gikk 30 prosent av norsk bistand til landbrukssektoren. I dag er det vel 3 prosent. Tilsvarende tall for Verdensbanken er fra 25 til vel 4 prosent. Dette har vært svært uheldig for verdens fattige på landsbygden. Det dreier seg om ca. 1,3 milliarder mennesker, sier Stein W. Bie.

**Les også:

Solheim vil fokusere på det vi kan**

– Hvorfor dreide man vekk fra landbruksbistand?

– Dreiningen kom i en periode der man begynte å fokusere mer på avkastning og mindre på veldedighet. Dette er en utvikling drevet frem av Verdensbanken og av lave landbrukspriser. Landbruket ga mindre avkastning enn mange andre sektorer. Norge satset for eksempel på kraftutbygging, mobiltelefoni og veiutbygging.

Landbruket er en viktig motor for økonomisk utvikling og bedre velferd. Men dette har ikke miljø— og utviklingsminister Erik Solheim forstått, mener Bie.

– Da Hilde Frafjord Johnson var bistandsminister, viste hun en større forståelse for landbruksbistand. I hennes periode ble det foreslått å øke landbruksbistanden til 15 prosent. Solheim burde heller gjennomføre dette enn å fortsette å rakke ned på landbruket.

– Kan du utdype det?

– Erik Solheims syn på landbruksbistand er usedvanlig svak og uriktig. Han underkjenner landbrukets rolle i utviklingen og har mest fokusert på fattigdom i byene. Men man må jo spørre seg hvorfor så mange fattige flykter fra bygden til byene? Unge på landsbygden i Afrika drar enten til byen eller blir med i en opprørshær. Når en kalasjnikov koster en tredjedel av en traktor, er det kanskje ikke så rart, sier Bie, som tror matvarekrisen kan komme til å dreie bistanden mer tilbake til landbruket.

Flere penger, færre folk

Flere utviklingsforskere BT har snakket med mener norsk bistand bør bli mer konsentrert og langsiktig. Det samme påpekes i Norad-evalueringen. Evalueringsdirektøren i Norad, Asbjørn Eidhammer, mener Norge bør stå lenger i bistandsprosjektene. Det vanlige perspektivet på 5-10 år er for kort. I Afrika er det nødvendig å tenke 20-30 år frem i tid, heter det i rapporten.

Evalueringen konkluderer med at Utenriksdepartementet bør styrke sin strategiske styring og resultatoppfølging. UD har ikke god nok kapasitet til å vurdere resultat og virkning. Program blir godkjent uten at lokale behov i tilstrekkelig grad er klargjort, og man trekker seg ut før bistanden har nådd frem til dem støtten er tiltenkt. Dette gjelder for eksempel bistand til landbruksforskning som ikke kommer bøndene til gode.

Mange som har jobbet med bistandsprosjekter- og evalueringer mener det er et paradoks at mens det norske bistandsbudsjettet øker og øker, minsker antall personer som skal forvalte pengene.

Før ble bistanden fulgt opp av en egen forvaltning, nå er det ambassadene som står for oppfølgingen.

Stein W. Bie er svært skeptisk til Solheims forhold til bistandsforvaltningen.

– Jeg har jobbet med bistand i over 40 år og synes det er trist å se at Solheim, min egen partikamerat, er i ferd med å rive ned hele den norske bistandsstyrken.

– Hvordan?

– Han har jo spredd norsk bistand over alle verdenshjørner! Hva skal for eksempel Norge i Brasil, et relativt velstående og velfungerende land?

KENYA: En bonde gjeter kyrne sine nær Kisumu i Kenya. Forsker og SV-politiker Stein W. Bie mener utviklingsminister Erik Solheim underkjenner landbrukets rolle i utviklingen og har mest fokusert på fattigdom i byene.
Ben Curtis