Kvinnen sitter tiltalt i Bergen tingrett sammen med en nigeriansk mann bosatt i Bergen.

Begge de tiltalte er beskyldt for å ha lagt til rette for at en 27 år gammel nigeriansk kvinne prostituerte seg i Bergen.

Hun kom hit i desember 2011 og arbeidet som prostituert frem til april 2012. Statsadvokaten mener den tiltalte kvinnen gjorde flere ting som gjorde det mulig å utnytte den to år eldre kvinnen.

— Men jeg er selv offer for menneskehandel, sier den tiltalte kvinnen.

I retten forklarte hun at hun hadde deltatt i en voodoo-seremoni og forpliktet seg til å betale tilbake nær 55.000 euro (rundt 450.000 kroner) til folk som sendte henne til Europa.

Svarte tall

Avtalen ble inngått i euro. Kvinnen fortalte at hun ikke visste at en euro utgjorde over 8 norske kroner. Gjelden hun aksepterte ble derfor høyere enn beregnet.

Fredag la hun frem et regnskap i retten over penger hun har sendt ut av landet fra hun kom fra Nigeria i mai 2011. Et regnskapsark viser betalinger fra 2. juli 2012 til 17. desember samme år. Det var siste gang hun sendte penger til den antatte hovedkvinnen som er internasjonalt etterlyst. Like før kom altså offeret, som skal være utnyttet, til Bergen.

— Jeg vet ikke hvor mange mennesker jeg har sendt penger til, men jeg har betalt ned mer enn 35.000 euro siden jeg dro fra Nigeria i 2011, sa kvinnen i retten.

Flere hundre samleie

Det er over 280.000 norske kroner, og det aller meste av det hun har tjent, kommer fra menn i Bergen. I tillegg dekket kvinnen utgifter til nødvendig livsopphold den tiden hun var her. I retten er det blitt opplyst at de nigerianske kvinnene tok 1500 kroner for et samleie og 500 kroner for munnsex.

Dersom opplysningene stemmer, noe ingen betviler, må hun ha gjennomført flere hundre samleier for å sende nesten 300.000 kroner til bakmenn i utlandet.

— Jeg er sjokkert over at min klient er tiltalt. Hun er selv et offer, mener hennes forsvarer Robert Voldhuset.

Kvinnen fortalte at hun arbeidet som prostituert også i 2013 og frem til hun ble tatt i januar 2014.

— Det lille jeg da tjente brukte jeg på å overleve i Norge. Gaten var blitt mye vanskeligere. Jeg ville dra hjem, men ble tatt av politiet, sa hun på spørsmå i retten.

- Opererte med kallenavn

En nigeriansk kvinne, som også arbeidet som prostituert, vitnet i Bergen tingrett fredag. Hun bodde i samme leilighet som den tiltalte og fornærmede kvinnen.

— Jeg vet ikke hva deres fulle navn er, vi opererte med kallenavn, sa hun og fortalte at hun husker at offeret ankom leiligheten i Blekenberg for å arbeide som prostituert.

— Jeg vet ikke om hun ønsket å arbeide som prostituert. Jeg kjenner ikke hennes problemer, hun kjenner ikke mine, sa kvinnen.

Tror begge er ofre

Hun sa at offeret opptrådte «helt vanlig» på gaten og tror ikke at den tiltalte kvinnen er en såkalt madam, som har stått over den andre i næringskjeden og lagt til rette for at hun måtte prostituere seg.

— Jeg tror begge er utsatt for menneskehandel. Vi bodde sammen, jeg så ikke noe som tydet på at den ene dikterte den andre, sa vitnet.

I retten er det kommet frem at den tiltalte kontaktet fornærmede for å få henne til å forlate et asylmottak og komme til Bergen. Hun har også forklart at hun sa hvor den andre skulle ta taxi da hun ankom Bergen med tog. Dessuten har hun kjøpt klær til henne og fortal henne om priser og kunder hun burde passe seg for på gaten.

— Hun er selv et offer og er ikke skyldig for å ha medvirket til menneskehandel, sier Voldhuset.

- En del av et apparat

Det er statsadvokaten uenig i. Rudolf Christoffersen mener kvinnen bør dømmes.

— Vi har lagt frem beviser i retten som viser en nær kontakt mellom de tiltalte og personer som fornærmede har sendt penger til. Vi betviler ikke at den tiltalte kvinnen har vært et offer for menneskehandel, men hun har inntatt en annen rolle i løpet av tiden hun har vært i Bergen. Hun er blitt en del av et apparat som utnyttet den fornærmede.

Komplisert for retten

Kvinnen har sittet varetektsfengslet siden januar 2014. Da ble hun pågrepet for butikktyveri på Torgallmenningen.

Rettssaken har pågått siden mandag. Bevismaterialet har til tider vært komplisert å holde oversikt over for dommerne.

Flere av aktørene opererer med ukjente telefonnumre og kallenavn.