— Endelig skinner solen i Bergen, etter det som føles som månedsvis med regn og mørke. Hva er det som gjør at vi blir så glade av sol?

- Lys virker på samme måte som lykkepiller. Det øker de signalstoffene i hjernen som gjør oss glade, motiverte og aktive, samtidig som vi blir avslappet.

— En cocktail av oppkvikkende og sløvende stoffer, altså. Er det så sunt, da?

- Ja, for det gir et veldig fint samspill mellom disse stoffene, på en naturlig måte. Lyset gir oss en direkte og kjapp effekt. Det er interessant, fordi disse signalstoffene prøver vi å manipulere med medisiner uten alltid å lykkes så godt, mens lys gir oss mange av de samme effektene helt naturlig.

— Hva er det viktigste å tenke på når det kommer til lys?

- Timingen. Vi fungerer best hvis vi har mye lys på dagtid og lite på kveld, da blir det lettere å sove. Får du mye lys på dagen, lader du opp melatonin-produksjonen, som er mørkehormonet som styrer døgnrytmen. Siden blått lys har sterkest effekt, bør man unngå å få mye blått lys på kveldstid.

— Kan det noen gang bli for mye solskinn?

- De fleste får mer energi og mindre angst av det. Men det kan bli for mye av det gode for dem som aktiveres vel mye av lyset. En del sover dårligere i sommerhalvåret, og får ikke normal søvn før det igjen blir mørkt på høsten. Likevel er mye lys på dagtid generelt sett bra for de aller fleste av oss, bortsett fra at for mye UV-stråler kan skade øyet og gi grå stær. I tillegg er de med bipolar lidelse er unntak. Om man er bipolar kan lys slå ut litt annerledes, men det er komplisert.

— Men, overraskende nok blir flere deprimerte om våren, og selvmordsfaren er størst i april, mai og oktober. Hvorfor?

- Vi er forskjellige. Noen er mer sårbare for lysendringer. Det gjelder en del bipolare pasienter og sikkert andre grupper også. For eksempel endres lys drastisk fra én dag til en annen ved vårjevndøgn. Det kan være en grunn til at noen blir deprimert, for de kommer ut av sin kroppslige rytme. Det kan sammenlignes med jetlag.

— Du bruker lys til å behandle depresjon. Kan man virkelig bli frisk av å stirre inn i en lampe?

- Det er vanskelig å si, fordi mange pasienter bruker medisiner i tillegg. Jeg kan ikke anbefale folk å slutte med medisiner. Men vår erfaring er at lysterapi er utrolig kraftfullt. Generelt tror jeg bruk av kronoterapi, det vil si døgnrytme-behandling, er for lite brukt i psykiatrien. I tillegg til lysterapilampe mot vinterdepresjon råder vi pasientene til å være ute så mye som mulig på dagtid.

— Hva er forskjellen på å se en slik lampe og å gå ute i vårsolen? Sistnevnte virker jo unektelig ganske mye hyggeligere.

- Utelys er mye lysere enn innelys. En lysterapilampe kan ha 10.000 lux (måleenhet for lysmengde), mens ute på en overskyet dag vil det være rundt 50.000 lux. På en solrik dag kan lyset være ti ganger så lyst som en slik lampe. Det folk flest gjør feil, er ikke å gå ut før etter jobb. Man burde ta lunsjen ute når det er sol! En halvtime ute midt på dagen vil ha stor effekt.

— Stemmer det at ulikt lys har ulik effekt på oss?

- Hvis man tar vekk blått lys, lures hjernen til å tro det er mørkt. Lys fra PC-er og lignende, inneholder uheldigvis mye blått lys. Blått lys er bra på dagtid, men ikke på kvelden. Oransje glass i sykkel- eller skibriller slipper ikke inn blått lys, og da vil hjernen lures til å tro det er mørkt om man tar på slike briller om dagen. Det kan skape problemer for døgnrytmen om man bruker det mens det er lyst, men på kvelden kan det være praktisk å ha dem på om man sitter mye foran skjermen.

— Om to uker skal vi stille klokken for å utnytte døgnets lyse timer. Hvilken effekt har det på oss?

- Det er ikke en spesielt god idé, i alle fall ikke fra et døgnrytme-synspunkt. Det kan sammenlignes med å få jetlag, og noen har vansker med å tilpasse seg endringen i lysforhold. Å skifte døgnrytmen raskt kan være en risikofaktor for å utløse depressive symptom. Vi har «klokker» i alle organ, i hjernen, leveren og musklene. Ideelt sett skal alle disse klokkene være i takt med hverandre, men i noen situasjoner kommer de i utakt. Det ser vi ved depresjon.

— Har du selv blitt mer bevisst på å få mer lys og være ute?

- Ja, absolutt. Jeg prøver å få mest mulig lys på dagtid, jeg går til jobb hvis jeg kan og kutter ut blått lys to timer før leggetid. Forskningen har gjort at jeg har skjønt det ikke er så mye som skal til.