— Dette er to gode nyheter, sier Elisabeth Aspaker, utdanningspolitisk talsmann i Høyre.

— At læreryrket ses på som landets nest viktigste yrke er viktig for å heve yrkets status og for å tiltrekke seg flere godt kvalifiserte søkere, sier Aspaker. Hun har ti års erfaring som ungdomsskolelærer i Harstad.

— Men nå må myndighetene smi mens jernet er varmt. Høyre mener opptakskravene til lærerutdanningen må skjerpes.

Aspaker etterspør større forventninger til fremtidens lærere.

— Det er et alvorlig tankekors når lærerstudentene ikke fikser ungdomsskolematematikk. Det er ingen menneskerett å bli lærer, og kvaliteten på fremtidens lærere er avhengig av at vi får flere av de flinkeste elevene ut av videregående til å bli lærere, sier hun.

50 prosent opp siden 2008

— Vi har smidd i syv år nå, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

— Svært mye har skjedd med rekrutteringen til lærerutdanningen siden 2005.

Hun er fornøyd med resultatet av undersøkelsen.

— Ikke noe er bedre enn at lærerne selv forteller potensielle lærerstudenter hvor glade de er i yrket sitt, sier hun, og legger til:

— Dette kommer på toppen av en 50 prosent oppgang i søkningen til læreryrket siden 2008. Det er også langt flere som kommer tilbake til læreryrket, enn lærere som slutter.

Går over til master

— Det vil være viktig å gjøre lærerutdanningen til en masterutdanning for å sikre lærere med faglig fordypning, sier Aspaker, og høster støtte fra Halvorsen:

— Her er vi på linje. Vi kommer til å gå i retning en masterutdanning for lærere. Vi har allerede innført kompetansekrav i engelsk, matematikk og norsk. Det vil si at for å undervise i disse fagene, må man ha minst ett års fordypning, sier Halvorsen.