TOR KRISTIANSEN

— Å se helikopteret lande foran meg i snøen, var det lykkeligste øyeblikket i mitt liv, forteller Arne Gjerde. Små trekninger går over ansiktet hans når han forteller. Hendelsen for ni måneder siden var så sterk at det fortsatt beveger ham å snakke om det. I boken «Tre dramatiske døgn», skrevet av Kåre Ekroll og utgitt på Lunde forlag, kommer nå Gjerdes beretning om sin kamp for livet, bønn og stille håp til Gud.

— Hva har skiturer betydd for deg?

— De har betydd veldig mye. Hele høsten ser jeg frem til å gå på ski, og jeg har utnyttet vintrene så godt jeg har kunnet, forteller Arne Gjerde, som også får god trim i yrket som tømrer.

2. påskedag i fjor legger Arne Gjerde ut på skitur på Vikafjellet. Himmelen er skyfri, og han går lettkledd og glad innover i fjellet. Det som skulle vært en tre timers tur, blir til tre frosne netter i snøhule uten søvn, der tåke, vind og snø hindrer all sikt. 60 mann er ute for å lete.

Spesielle krefter

— Hvordan klarte du å holde deg våken hele tiden?

— Alle spør om akkurat det. Jeg må ha fått spesielle krefter. Utrolig mange bad om at jeg måtte holde meg våken og ikke fryse. Hadde jeg hatt mye klær på, hadde jeg nok sovnet. At jeg hadde det så lite komfortabelt, kan ha reddet meg, tror Arne Gjerde. Så sterkt gned og masserte han beina at det gikk hull på buksen.

— Tre døgn lå du i to ulike snøhuler og tok bare korte turer ut. Hva tenkte du i snøhulen?

— Første natten tenkte jeg lite. Andre natten tenkte jeg på familie, venner og arbeidsplassen ved Sygna videregående skole i Balestrand. Jeg bad om at letemannskapene måtte søke på rett sted. Tredje natten ble alt mer alvorlig. Kroppen skalv hele tiden. Jeg ante at dette kunne ende helt galt. Å massere kroppsdeler eller slå floke hjalp ikke, innrømmer Arne Gjerde.

Ubeskrivelig flott

— Hvordan opplevde du det å bli reddet?

— Det var ubeskrivelig flott. Jeg oppdaget helikopteret lenge før de der inne så meg. Jeg husker gleden i fjesene deres.

— Hva har hendelsen lært deg?

— Den har lært meg noe grunnleggende jeg vel visste fra før: Ha alltid kart og kompass med på tur. Det er selvsagt, men jeg hadde det ikke med på skituren. Til jul fikk jeg GPS, forteller Arne Gjerde.

En fjellvant kar har nevnt for Gjerde at han alltid har dobbelt niste med. Det rådet har han sans for. Litt tørre klær i sekken er heller ikke å forakte. Gjerde innrømmer at det er lett i ettertid å se hva han skulle gjort annerledes. Den største feilen tror han var at han gikk feil i et kryss der langt inne på fjellet. Men han har ikke tatt skrekken av å gå i fjellet.

Safa-sokker

Arne Gjerde hadde en kroppstemperatur på overraskende 37,4 grader da han ankom Voss Sjukehus. Avdelingsoverlege Tor Nedrebø karakteriserer i boken Gjerdes form som særdeles sterk. Han trengte bare medisiner i tre-fire dager mot smertene i beina, der han hadde frosset mest. Selv tror Gjerde at ullsokkene fra Safa-fabrikken i Samnanger var med på å redde livet hans.

— Hva betydde din tro på Gud i alt dette?

— Jeg hadde ikke den panikken jeg kanskje ville hatt uten en tro. Det betydde noe at mange bad for meg. Små trivielle ting blir aldri noe viktig lenger. Jeg har fått et nytt perspektiv på hva som er viktig i livet.

Nyttårsaften flyttet han til Voss. Nå skal han sette opp hus ved Bavallen for Hemre Bygg