Det mener Fylkesmannen i Hordaland.

Samtidig har fylkesmannens miljøvernavdeling kritiske innvendinger til veimyndighetenes konsekvensutredning for Jondalstunnelen med tilførselsveier.

n Veiprosjektets potensial som nasjonal transportfunksjon er tonet ned i den reviderte utredningen.

— En øst-vest-forbindelse via Jondalstunnel vil gi et kortere, mer rassikkert og mindre vinterutsatt alternativ, heter det i uttalelsen fra Fylkesmannen.

n Tiltak på Haukeliveien som vil kunne styrke trafikkgrunnlaget for Jondalstunnelen er ikke tatt med i forutsetningen for trafikkmodelleringen for prosjektet.

— Resultatet er at kjøreruten øst-vest via Jondalstunnelen bare blir marginalt kortet ned i kjøretid. Vi stiller spørsmål ved denne fremstillingen, skriver Fylkesmannen og viser til at de mest aktuelle alternative øst-vest-traseene enten er lengre i distanse eller mer utsatt for ras.

Til å leve med

Striden om trasé for Jondalstunnelen, har stått om miljø- og landskapsverdier som mange mener vil bli rasert når tilførselsveiene skal bygges. Bygdefolk og Naturvernforbundet går sterkt imot billigste løsning, særlig fordi denne vil føre til inngrep i kultur- og naturlandskap i den vakre Nordrepollen-bygden.

Men miljøvernavdelingen hos fylkesmannen slår fast at konsekvensene for naturmiljø for alle de foreslåtte tilførselsveier er små.

Heller ikke innfallsportene til den nye Folgefonna nasjonalpark vil bli berørt, fremholdes det.

Veivesenets bekymring

Dermed er man havnet i den høyst uvanlige situasjonen at Statens vegvesen er mer bekymret for naturinngrepene ved det billigste tunnelalternativet, enn det fylkesmiljøvernsjefen og Norges Miljøvernforbund er. Veimyndighetene har i klare ordelag uttalt at vei gjennom Nordrepollen vil medføre store landskapsmessige inngrep i lokalsamfunnet.

Samferdselssjef Per Nordø i Norges Miljøvernforbund har sin teori om paradokset:

— Veivesenets påtakelige og plutselige interesse for miljøeffektene av et veiprosjekt, skyldes at de har en helt annen agenda, nemlig å motarbeide og forhindre at Jondalstunnelen noen gang blir bygget. Veikontorets motiv er det prestisjetunge Hardangerbro-prosjekt og helårs stamvei over Hardangervidda, sier Nordø.

«Må løfte blikket»

— Men hvordan kan Miljøvernforbundet foretrekke den billigste løsningen som bygdefolk og andre naturvernere mener vil rasere unike landskapsverdier langs de planlagte tilførselsveiene?

— Her må man løfte blikket og se på de overordnete nasjonale miljøperspektivene. Bygging av Jondalstunnelen er det mest avgjørende bidraget til at det i fremtiden blir meningsløst å bygge Hardangerbroen og helårsvei over den svært sårbare Hardangervidda.

— Derfor aksepterer vi billigste løsning i Nordrepollen og på Jondalssiden hvis kostnadsdokumentasjonen slår fast at dette er eneste mulighet for å få tunnelprosjektet realisert, sier Nordø.