Politiet ble i BT i går kritisert for å ha stilt svært ledende spørsmål til den 25 år gamle kvinnen som skal ha blitt utsatt for menneskehandel.

«Slår hun deg hver dag, eller hver gang hun ser deg?» var ett av spørsmålene kvinnen fikk da hun skulle forklare seg om sjefen sin.

— Vanskelige avhør

  • Vi skal ta en runde etter rettssaken og evaluere forskjellige sider ved saken. Vi har vært ærlige om at det i noen sekvenser av avhørene ble stilt ledende spørsmål. Det er noe vi må prøve å unngå. Det positive er at alt er skrevet ut, slik at det er full åpenhet om dette, sier aktor i saken, statsadvokat Benedicte Hordnes.

Hun mener spørsmålsstillingen har en forklaring.

  • Sitatene i BT er tatt ut av sammenhengen, og er betydelig overdrevet. Det er veldig vanskelig å spørre ut noen som sier så lite. Hun er ikke uvillig til å forklare seg, men det er jo åpenbart at det er mye hun ikke forstår, sier Hordnes.
  • Hva synes du om at det er politiet som først nevner tiltalte ved navn under avhør?
  • Etterforskeren nevnte navnet som samsvarte med en rekke andre opplysninger. Det var også brukt et kallenavn på sjefen, og andre vitner opplyste hvem kallenavnet tilhørte.
  • Betyr det at du mener det var akseptabelt?
  • Det skal jeg ikke ha sagt. Da tiltalen ble tatt ut, ble det tatt med i vurderingen at det er en hake ved avhørene.

- Hordaland kommet langt

  • Hva gjør politiet for å lære seg bedre avhørsteknikk?
  • Det bør vel politiet helst svare på, men de oppdaterer seg og kurses jevnlig. Det er også ulike erfaringer på ulike avdelinger. I dette tilfellet brukte man en etterforsker fra et annet avsnitt, slik man må gjøre i pressede situasjoner.
  • Hvilken betydning har det hatt?
  • Det kan ha hatt betydning, uten at jeg vet noe mer om det.

Visepolitimester John Reidar Nilsen vil ikke kommentere saken, og henviser til statsadvokaten.

Forsker Ivar Fahsing ved Politihøgskolen mener Hordaland politidistrikt har kommet langt når det gjelder god avhørsteknikk.

  • De har tatt innover seg politiets påvirkningskraft i avhør, og forsøker å tilstrebe en metodikk som etterlever kravet til objektiv etterforskning. Vi vet at det er store forskjeller mellom politidistriktene når det gjelder etterutdanning av etterforskerne, og der er Hordaland blant de beste, sier Fahsing.

Han påpeker at ledende spørsmål ikke nødvendigvis har en kalkulert hensikt.

  • I dagligtale bruker vi ofte lukkede spørsmål, siden det er mest effektivt. Det krever en aktiv bevissthet for å skille avhør fra vanlige samtaler. Hvis man sitter i timer eller dager med avhør, er det fort gjort å falle inn i et spor der man snakker som i dagligtale. For å unngå dette er det ikke nok med kurs, man må også ha aktiv evaluering og trening, og måle ferdigheter, sier Fahsing.

Han nevner Fritz Moen-saken som et skrekkens eksempel på en sak der avhørsteknikken fikk fatalt utfall. Moen ble uskyldig dømt for to drap.

  • Tidligere trodde man at ledende spørsmål hovedsakelig påvirket viljen til å gi en forklaring. Nå vet vi at det også påvirker evnen. Det betyr at en som blir stilt ledende spørsmål risikerer å forklare seg feil, selv om vedkommende ønsker å forklare seg riktig, sier Fahsing.
Eirik Brekke (ARKIV)