— Personer under 15 år kan ikke straffes, fordi den kriminelle lavalder i Norge er 15 år. Barn under denne alderen blir ikke fremstilt for varetektsfengsling, og det blir heller ikke tatt ut tiltale, sier Strandbakken.

- Hva betyr det for selve etterforskningen?

— Politiet etterforsker saken for å bringe fakta på det rene, men ikke med sikte på en strafferettslig reaksjon, men for å klargjøre det som har skjedd. Det gjør de på vanlig måte.

Han sier at politiet har hjemmel til å overføre saken til barnevernet.

— Det står i straffeprosessloven paragraf 71 b, og ble bestemt i desember 2003 og gjelder alle mindreårige under 15 år.

- Hvorfor kom denne hjemmelen?

— Man så at det var mangel på tiltak, og at det var behov for sanksjoner i slike saker, særlig etter en rekke barneran i Oslo rundt år 2000. Før dette var det en periode på rundt ti år, hvor man verken kunne straffe mindreårige eller overføre sakene til barnevernet. Før dette igjen, hadde man en lignende hjemmel, men den gjaldt i hovedsak barn mellom 15 og 18.

- Hva betyr det for politiet at barnevernet overtar ansvaret for saken?

— Det betyr saken etter hvert vil bli henlagt, fordi det ikke er grunnlag for straffansvar. Deretter må barnevernet avgjøre hva som skjer med saken videre, og hvilke tiltak som settes inn. Dersom man for eksempel trenger psykiatrisk oppfølging, blir det i regi av barnevernet.

- Hvordan skiller det norske lovverket seg fra andre land sine lovverk på dette feltet?

— Vi er ganske like som Sverige og Danmark, og ganske forskjellige for eksempel England og Skottland. Her blir barna vurdert ut ifra modenhet, og hvorvidt vedkommende er klar over hva han eller hun har gjort. Dette gjelder fra barna er syv år og frem til de er fjorten år. Her må de gjennom en ordinær straffeprosess, og barna blir plassert i spesialanstalter for unge forbrytere.

STRAFFERETTSEKSPERT: Asbjørn Strandbakken.