— Klart jeg tror på værtegnene. Jeg har på følelsen at vinteren blir akkurat slik som det har vært i det siste: Kaldt og klart, sier folklorist Toril Torlei. Den tidligere TV 2-værdamen er ekspert på gamle værtegn.

Nå jobber Torlei i Nordsjøen, men hun er fortsatt levende opptatt av været.

— Primstaven begynner vinterhalvåret 14. oktober. I mange hundre år har folk ment at den dagen er avgjørende for de neste månedenes vær. De mest avanserte mener at første vinterdag spår været frem til 14. desember, mens 15. oktober viser hvordan været blir i julen og på nyåret, forteller folkloristen.

Kalddusj fra meteorologen

Men Bjørn Aune, leder for klimaavdelingen ved Meteorologisk institutt, heller bokstavelig talt kaldt vann i årene på dem som håper på en nedbørsfri vinter.

— Generelt er værtegn som skal spå været for mange måneder fremover, helt upålitelige. Det finnes ingen som helst sammenheng mellom hvordan været tilfeldigvis er 14. oktober, og hvordan vinteren blir som helhet, sier Aune.

BT fikk meteorologen til å utarbeide en statistikk som sammenligner været 14. oktober de siste ti årene med de etterfølgende månedene. Resultatet tar både Torlei og Aune til inntekt for sitt syn.

De siste tre årene har nemlig 14. oktober vært mildere enn normalt, akkurat som de etterfølgende vintrene. Men både i 1995-96, 1996-97, 1997-98 og 1998-99 var det et stort misforhold mellom første vinterdag og vinteren som helhet. Aller størst var kontrasten det sistnevnte halvåret, da en iskald og knusktørr 14. oktober ble etterfulgt av tiårets våteste vinter.

Ingen vintre er like

Statistikken viser for øvrig det mange har hatt en mistanke om, at vintrene slett ikke er like år for år her vest. Variasjonene både når det gjelder nedbør og temperatur er svært store.

Husker du for eksempel tørkevinteren 2000-2001? Da kom det bare 65 prosent av normal nedbør i månedene november til og med februar. Året før opplevde derimot Bergen den våteste og mest snørike vinteren i løpet av de siste ti år. I 1999-2000 kom det nesten tre ganger så mye nedbør som året etter.

De varmeste vintrene var 1997-98, 1994-95 og 1999-2000, med over 1,5 grader mer enn normalt i middeltemperatur. Kaldest var det OL-vinteren 1993-94 og 1995-96.

Én regndag i oktober

Dersom du begynner å glemme hvordan en skikkelig bergensk regndag føles, er det ikke rart. Hittil i oktober er det bare registrert en dag med regn å snakke om. Det var 4. oktober, da det kom drøye 10 millimeter.

Finværet fortsetter noen dager til, men til helgen kan det komme noen regnbyger, opplyser Vervarslinga på Vestlandet.