Kanskje er det fordi den stort sett rammer eldre mennesker. Kanskje fordi ofrene ofte blir uføre, og de pårørende er utslitte.

— Det finnes mange grunner til at hjerneslag er blitt nedprioritert. Tidligere kunne man ikke gjøre noe med sykdommen. Det er nok en del gamle fordommer som fortsatt påvirker. Slag er ikke en «prestisjesykdom», sier overlege Lars Thommessen ved nevrologisk avdeling på Haukeland Sykehus.

— Menn i sin beste alder kan få hjerteinfarkt. Mange av dem kommer ut i arbeidslivet igjen.

Lilleputt

Lederen av Landsforeningen for slagrammede i Hordaland, Geir Sindre Ringedal, er enig. Foreningen hans er en lilleputt å regne i forhold til de store, pengestreke foreningene som jobber med kreft og hjertesykdommer. De har ingen spilleautomater, ingen store innsamlingsaksjoner, og i Hordaland er hele tilskuddet på 9000 kroner fra kommunen.

— Våre pasienter er hardere rammet, og har til dels store handikap. Vi har mye mindre penger å rutte med, og klarer ikke å tiltrekke oss nok oppmerksomhet politisk, sier Ringdal.

En tredjedel av alle dem som er på sykehjem er slagpasienter.

— Hvis disse hadde fått skikkelig rehabiliteringstilbud, kunne de ha vært andre steder enn på sykehjem, som allerede er overfylte. Mange av dem kunne ha klart seg hjemme, sier han.

Unge slagpasienter

Selv var Ringdal bare 21 år da han fikk slag - en sykdom som blir oppfattet av mange som en gammelmannssykdom. Da fikk han innblikk i hvor nedprioritert dette er.

— Det er utrolig. Det er en hån, sier han om den manglende slagenheten på Haukeland.

— Det er ganske mange under førti som får slag også, og vi blir dratt ned i den samme smørja. Vi blir pushet ut av sykehuset og må greie oss på egen hånd.,forteller Ringdal.

Selv har han problemer med balansen, med å lese og skrive, og med søvnen, for å nevne noen.

— Vi er en stor gruppe yngre som strever med disse problemene, sier han. - Men det føles som om vi er nesten usynlige.