Spørsmålet er naturlig å stille etter skredulykken i Fagredalen i Jølster lørdag, der 45 år gamle Leif Bjørnereim ble så skadet at han mistet livet.

Det tok mellom halvannen til to timer før de første lavinehundene var på plass og begynte søk. Etter hvert kom det syv lavinehunder til. Alle de ni hundene — to fra politiet og syv fra Norske Redningshunder (NRH) - var i aksjon. Men det var ikke lavinehundene som fant den bevisstløse Bjørnereim. Det var en av mannskapene fra Røde Kors Hjelpekorps som med sondestang fant den nedgravde og sterkt nedkjølte Bjørnereim. Da var det gått seks timer siden skredet gikk og fire timer siden de ni lavinehundene var ankommet stedet.

Nestleder i Norske Redningshunder, Tor Monsen fra Kleppestø, var sammen med en politimann med lavinehund først frem til ulykkesstedet med sin lavinehund. Monsen har lang erfaring med denne typen redningsinnsats. Han forteller til Bergens Tidende at det var en hel rekke enkeltfaktorer som til sammen gjorde at lavinehund-ekvipasjene ikke gjorde funn.

Dårlig organisert

— Alt lå egentlig til rette for at vi ved hjelp av hundene våre burde ha funnet den skredtatte 45-åringen. Men mange uheldige omstendigheter og tilfeldigheter gjorde at vi og hundene ikke fant mannen. Det er beklagelig at det tok så lang tid å finne ham, sier Monsen.

— Der mannen ble funnet, var snødybden bare vel en meter. Stedet mannen lå var ikke problematisk for hundene. Begge forholdene skulle tilsi at det var fert av mannen nok til at hundene burde gjort funn. Men vi kan ikke skylde på hundene for at vi ikke fant den skredtatte, sier Monsen.

— Årsaken til at vi ikke gjorde funn, ligger først og fremst i den måten søket ble organisert på. Vi prioriterte søket oppe i skredet der snødybden var over 4 meter, og der de andre i skiløperfølget ble liggende da skredet roet seg. Informasjonen vi fikk fra de andre turdeltakerne, gjorde at vi prioriterte innsatsen høyt oppe i skredet. Der presset vi oss sammen i et relativt lite område. Det viste seg etterpå at det var for langt oppe. Mannen ble funnet helt nederst i skredet, i det vi kaller skredfoten. På dette stedet hadde turgåerne lagt fra seg sekkene og skiene sine. Der hadde de også trakket og gått slik at der var mye menneskefert i snøen, noe som kan ha distrahert hundene, sier Monsen.

Tar selvkritikk

— Betyr dette at dere tar selvkritikk for måten aksjonen ble organisert og gjennomført på?

— Ja, det var vi hundeførerne og vi som organiserte søket som sviktet, ikke hundene. Både vi i NRH, hjelpekorpsene til Røde Kors og politiet har et klart forbedringspotensial når det gjelder organisering av en slik aksjon, sier Monsen.

— Sammen med de andre innsatsgruppene skal vi ha en gjennomgang av innsatsen i de to siste skredulykkene. Spørsmålet om organiseringen av søk i skred blir ett av hovedpunktene i diskusjonen, sier Monsen.

Kritiserer utdanningen

Ben Werner fra Oslo er kritisk til NRHs godkjenningsprogram og mener at kravet til lavinehundene dermed er senket.

— Dette har ført til dårligere kvalitet på lavinehundene, sier Werner til Bergens Tidende. Werner har vært instruktør og dommer i NRH i 20 år, og meldte seg ut i fjor blant annet på grunn av de reduserte kravene til lavinehundene.

— Tidligere var kravet til godkjenning av lavinehundene at de skulle finne en person som lå to meter under snø. Nå er dette redusert til halvannen meter. Derved blir hundene i dag vant til mye sterkere fert enn det som var tilfelle tidligere. Dette kan være årsaken til at de to personene i Myrdal og Jølster ikke ble funnet av lavinehundene, sier Werner.

Avviser kritikken

Tor Monsen avviser denne påstanden som irrelevant. Han forteller at Werner fikk en irettesettelse av NRH for halvannet år siden, noe som førte til at han meldte seg ut av foreningen. - Siden har Werner flere ganger kritisert foreningen og har gjort alt han kan for å sverte oss. Det er lett å sitte i Oslo og kritisere innsatsen ute i felten, sier Monsen.

— Vi forsøker hele tiden å forbedre oss og lære av det vi erfarer under trening og i virkelige skredsituasjoner. Utdannelsen er skjerpet de siste årene, særlig er hundeførerne blitt bedre skolert. Med bakgrunn i de to siste ulykkene, tror jeg vi kommer til å legge enda mer vekt på å trene samhandling med hjelpekorpsene. Dette har vi i Hordaland allerede tatt tak i, men vi må utvide dette samarbeidet i hele landet, sier Monsen.

REDNINGSEKVIPASJE: Tor Monsen og Proffen var med på aksjonen i Jølster. <p/> ARKIVFOTO: HELGE SUNDE