• Lekser og kunnskap er blitt fy-ord. Noen grunnskoler skryter av at de ikke lenger gir elevene lekser. Det merkes godt når vi får disse elevene i videregående skole, sier leder i Bergen lektorlag, Svein Einar Bolstad.

— På skoleavslutningene klappes det for dem som er gode i sport og dans. Vi er sluttet å «klappe for» de som er flinke i matte, tysk, norsk eller engelsk, sier Bolstad. Han håper mange finner veien til folkemøtet på Bergen Katedralskole i kveld. Der får de høre foredraget som tar for seg hovedbudskapet i Jon Hustads bok «Skolen som forsvann».

— Vi har en skole i krise, og bunnen er ikke nådd. Selv etter fremlagt forskning, som viser at vi har en av de dårligste skolene i Europa når det gjelder kunnskap og ferdigheter, fortsetter løpet som før, sier Bolstad.

Han har lest boken til Jon Hustad.

— Etter tre tiår i skolen kjenner jeg meg igjen på hver eneste side i denne boken. Gled dere arbeidsgivere til disse ungdommene kommer ut i arbeid. Her kan dere forvente mye, sier lektorlaglederen i Hordaland.

- Skolen død, grava kalka

Nylig ble det fremlagt dokumentasjon som viser en dramatisk nivå-senking selv i den enkleste matematikken (1 Ma) i videregående skole. Og sivilingeniørstudentene på NTNU, de som skal være de beste fra videregående, kan så lite matte/fysikk når de startet på sin utdanning at universitetet får store problemer ved studiestarten.

— I boken «Skolen som forsvann», som kommer ut på Det Norske Samlaget, heter det i avslutningen: «Skolen er død, grava er kalka.» Dette er sterk kost for dem som har styrt norsk skole fra departementene de siste par tiårene?

— Dessverre stemmer det fullt ut med mine erfaringer som lektor og leder i lektorlaget. Skoleutviklingen de siste tre tiårene har systematisk «rammet» de skoleflinke.

Trivselen viktigst

Det er nylig dokumentert en strykeksplosjon i matte (faget 1 Ma), med en åttedobling på to år, og at forfatterne av matte-lærebøker ikke kan faget selv (Læreboken Pluss. Grunnbok 6b).

— Hva kan vi vente av elevene når noen skoler nå skryter av at de har kastet ut tavlen, krittet, svampen og kateteret. Elevene har fleksitid og kan komme og gå stort sett som de vil. Trivselen, fellesskapet i kantinen og mobiltelefonen er viktigst, sier Bolstad.

På Katedralskolen i kveld

Han kommer med sterke oppfordringer til foreldre i Bergen om å møte på Katedralskolen, inngang fra Heggebakken, i kveld klokken 19.00.

Bolstad får sterk støtte i sitt syn gjennom en rekke leserinnlegg i avisene de siste ukene. Jan Hausken fra Tertnes skriver blant annet at den norske enhetsskolen er blitt et «oppholdssted mens begge foreldrene er på jobb».

«I denne skolen er det blitt viktigere å ta hensyn til sinkene enn til det store flertall av normalt oppvakte elever», skriver Hausken.

Etter påvisning om grove feil i en lærebok i matte (Pluss. Grunnbok 6b) sier Arne S. Lien til Aftenposten:

— Arbeidsgivere er advart. Sett ikke dagens skoleungdom til enkle regneoppgaver; det er fare for at de bruker de metodene de har lært (i læreboken red.anm.).

BUNNEN IKKE NÅDD: - Vi har en skole i krise, mener leder Bergen lektorlag Svein Einar Bolstad.
FOTO: FRED IVAR KLEMETSEN