Det er ca. 87.000 lærere i norsk skole. Omtrent 7000 av dem er lektorer. De har seks års utdan-nelse med hovedfag fra universitet i tillegg til pedagogisk utdannelse.

Omlegging til internasjonale grader ved norske universiteter gjør at hovedfagsutdannelsen forsvinner fra høsten 2003. I stedet for seks år hovedfag får studentene en femårig mastergrad.

Lektorene dør ut

— Det blir umulig å få den samme faglige tyngden som før, sier leder Helga Hjetland i Utdanningsforbundet.

Bergens Tidende presenterte i går eksamenskarakterer for tiendeklassingene. Oversikten viser at det er stor forskjell på de beste og dårligste kommunene.

Lærere med solide faglige kunnskaper blir bare viktigere i norsk skole, mener Utdannings-forbundet, som ser et stort behov for lærere med hovedfag både i grunnskolen og videregående skole. Både på grunn av de solide fagkunnskapene en slik utdannelse innebærer, men også fordi mer vekt på tverrfaglig arbeid og prosjektarbeid stiller store krav til kildekritikk og faglig refleksjon hos læreren.

Dårligst i matte

— Hvis lærerutdannelsen ved universitetene slavisk skal innpasses i det nye gradssystemet, vil det på lang sikt bety slutten for lektorene i norsk skole, mener Helga Hjetland. Utdanningsforbundet krever at lektorutdannelsen fremdeles skal være seks år. Det er spesielt situasjonen innenfor realfag som bekymrer. For mange lærere har ikke god nok fordypning i matematikk, mener Hjetland. Og de som har det nærmer seg pensjonsalderen.

Avgangskarakterene i grunnskolen som BT presenterte i går, viser at det spesielt i matema-tikk står dårlig til ved mange skoler. 56,6 prosent av elevene over hele landet hadde de to dårligste ståkarakterene på eksamen. 3,7 prosent av elevene strøk, én prosent fikk toppkarakteren 6.

Lite innsats hos elever

Lederen i Utdanningsforbundet vil ikke legge skylden for de dårlige resultatene på verken elever eller lærere. - Det er ikke alltid samsvar mellom det læreplanen legger opp til at elevene skal lære i løpet av året, og det som blir målt til slutt, sier Hjetland. - Men det er en generell trend at elevene er mindre entusiastiske når det gjelder innsats enn før. Det er vanskeligere for lærerne å kreve at de arbeider, tilføyer Helga Hjetland. - Mange lærere får ikke den faglige oppdateringen de trenger. Slik manglende etter- og videreutdanning sliter på lærerne, mener Hjetland.

— En rapport fra forsknings-stiftelsen Fafo i 1999 viser at mulighetene for etter- og videreutdanning er meget variabel. Av de statlige etatene som var undersøkt, var lærergruppen de som ble tilbudt minst systematisk utdanning, sier Helga Hjetland.