— Det er langt flere elever som ikke presterer så godt som de kan på skolen nå enn før, sier pedagogikkprofessor Peder Haug ved Høgskulen i Volda.

Blant bevisene, mener han, er de nylig offentliggjorte PISA-resultatene. Der er forskjellene mellom elevene i den norske skolen skyhøyt over de fleste andre land.

Heller bensinstasjonen

Det er paradoksalt i et land hvor enhetsskolen har stått sterkt, mener forskeren.

— Det er to muligheter. Har vi elever med dårligere forutsetninger til å lære nå enn før? Det kan jeg ikke se at vi har. Da står vi igjen med spørsmålet om det er flere som presterer dårligere på skolen enn før. Svaret blir et ubetinget ja, sier Haug.

Grunnene er flere. Blant annet går Norge altfor godt.

— Du ser det på frafallet fra videregående skoler. Menn slutter å studere og arbeider heller på bensinstasjonen. Det tjener de bedre på.

2006-tall fra Statistisk sentralbyrå viser at en av fem elever eller lærlinger i videregående utdanning dropper ut. Elevene er blitt slappe fordi de har fått lov til det, mener professoren ved lærerutdanningen i Volda.

— Dette handler ikke om mer lærevansker blant elevene. Det er skolens arbeidsmetoder som ikke fungerer godt nok.

Standpunktet kaller

— Elever er i stor grad prisgitt lærerne. Det har de alltid vært, men sannsynligvis i større grad nå. Før var det én form for undervisning, og alle underviste på den samme måten. I dag har lærerrollen mye mer å si, med mer variert undervisning der lærerne kan påvirke i større grad, sier Haug.

Elevene i 10C ved Rothaugen skole er ikke helt uenige med Haug. De medgir å være slappe - i alle fall frem til varsellampen blinker mot standpunktkarakterene ved slutten av året.

— Vi kunne ha presset oss selv mer. Særlig i fjor tror jeg vi sløvet, sier Andrea Davidsen Målsnes. Å jobbe for karakterer som ikke teller er ikke like motiverende, mener hun og medelevene. Problemene kommer når de nå så vidt har startet å tenke på standpunktet.

— Nå først merker vi at vi har gått glipp av noe. Men det visste vi ikke da, sier Sindre Ruud.

Peder Haug mener elevene har fått for stor makt i skolen. De løser oppgaver mer individuelt, der lærerne er blitt veiledere mer enn lærere.

— Budskapet om ansvar for egen læring er blitt praktisert feil. Vi har laget en organisering der elevene selv skal få bestemme hva de skal lære. Det er å gi dem for stort ansvar, mener Haug.

Han tror dette forklarer de store variasjonene i PISA-resultatene blant norske elever. Mange klarer seg godt. Det er dem som er motiverte og med støttende foreldre.

Elevfrihet

— Så er det dem som ikke klarer seg så godt. De er ikke så motiverte, ikke interesserte i å lære, og mangler støttende foreldre hjemme.

Dermed reproduserer den norske skolen de sosiale mønstrene, mener Haug. For få år siden ledet han evalueringen av Reform 97, som var den gjeldende læreplanreformen mellom 1997 til Kunnskapsløftet ble satt i drift i fjor. Den gang uttalte han blant annet at skolen skapte tapere.

— Problemet kom for fullt på 70-tallet, med de pedagogiske forestillingene vi fikk om at elevfrihet var en måte å løse utfordringene på. Det har ført til at norske lærere er dem som kontrollerer elevene sine minst i hele Europa, sier Haug. Men han vil ikke gi lærerne skylden. Skolene har bare fulgt politikernes vilje, mener han.

10C-elevene ved Rothaugen mener de er heldige. I alle fall får de høre det av sine egne foreldre.

— Jeg har inntrykk av at foreldrene mine jobbet mye mer enn oss. Jeg har sett bøkene deres, og de er vanskelige. Vi er en gjeng med sløvinger, sier Andreas Breivik.

Høvik, Tor
Høvik, Tor