LENA VERMEDAL

— En bombe. Slik karakteriserte Gavriel Salamon, en av verdens fremste forskere på IKT og læring, masteroppgaven til Bratthammer. Denne uken gikk hun opptil eksamen ved Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) og fikk beste karakter.

Fra 2008 skal IKT være et integrert virkemiddel for innovasjon og kvalitetsutvikling i norsk utdanning, basert på organisasjons- og arbeidsformer som fremmer læring og nyskaping, heter det i et program for digital kompetanse. Dette skal innarbeides i nye læreplaner.

— Når departementet satser så mye på dette, er det et misforhold mellom det departementet ønsker og det skolene oppnår, sier Bratthammer.

Hun har intervjuet ledere og lærere på fire skoler. To av dem var såkalte demonstrasjonsskoler eller utstillingsvinduer for nysatsingen.

I undersøkelsen kommer det frem at lederne i skolen ikke forstår hvordan de kan bruke IKT som en katalysator for endring. De tror det er festtaler fra departementet. Ingen av de spurte mente de ville oppnå bedre resultater eller bli en bedre lærende organisasjon gjennom bruk av IKT. Lærere mente IKT tok vekk fokus fra læringen.

— Er ikke dette et tegn på at skolen er konservativ og negativ til nytenkning?

— Nei, aldeles ikke. Lærerne brukte teknologien med liv og lyst. Enkelte hadde laget innholdsrike websider der elevene kunne hente all slags relevant informasjon. Det er en myte at lærere er redde og late, men de er kritiske til IKT som en vidundermedisin. De ser ulempene, sier 42-åringen fra Bukken sør for Haugesund.

Realfagslæreren har selv jobbet seks år i den videregående skolen og 12 år i grunnskolen.

— Skal du lære matte, må du jobbe med den. Den må drilles. Da hjelper det ikke å kunne lage hundre PowerPoint presentasjoner av teorien.

Men ikke all IKT er dårlig IKT. Man må bare være selektiv, hevder Bratthammer.

— Skolen må ta i bruk fordelene. Alle kjenner fordelene ved tekstbehandling. Det er en selvfølge. Det finnes simulasjoner og animasjoner som kan være veldig verdifulle for enkelte elever, men det må bare ikke ta overhånd.

-I hvilken grad tror du en slik masteroppgave kan påvirke?

— Det er jo bare en masteroppgave. Hadde det vært en doktorgradsavhandling, ville det vært noe annet, slutter masterstudenten som ikke utelukker at hun forsker videre på temaet.