• Det er ingen grunn til å tro at det kjøres mindre i narkorus enn før.

PÅL ENGESÆTER

Da må det være de ressursene politiet får bruke på dette arbeidet, det er noe galt med, sier avdelingsdirektør Asbjørg S. Christophersen i Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning til Bergens Tidende.

— Dette er et pengespørsmål

— At færre blir tatt for kjøring i annen rus enn alkoholrus, skyldes delvis økonomien. Mitt inntrykk er at når politiet tar en bilist og han blåser rødt, tar de en utåndingstest. Det virker som om de tenker at denne personen får vi dømt likevel. Selv om de har indikasjoner på at vedkommende også er ruset på andre stoffer, ber de ikke om en utvidet prøve fordi det koster penger, tror Christophersen.

Endret betalingsregler

Departementet endret for noen år siden reglene for hvordan en utvidet blodprøve skulle betales. Før ble analysekostnadene betalt sentralt, nå må politidistriktene betale for prøvene selv. Da konkurrer dette med alt annet politiet skal gjøre.

— Særlig i større politidistrikter har politiet fått mange oppgaver de prioriterer fremfor trafikkovervåking. Skal ruskjørere knipes, må en være mer ute og observere kjøringen, mener avdelingsdirektøren.

0,2-grense betyr lite

Tallet på rene fyllekjørere har holdt seg noenlunde stabilt over flere år. Også etter at promillegrensen på 0,2 ble innført 1. januar 2001.

— Innføringen av en promillegrense på 0,2 hadde ikke store konsekvenser, slik vi ser det. Av de prøvene vi får inn til alkoholanalyse ligger gjennomsnittspromillen på om lag 1,5. Promillen ligger jevnt på samme nivå både før og etter innføringen av ny promillegrense, sier Christophersen.

Svært ofte viser det seg at en sjåfør som er ruset, er påvirket av to eller tre stoffer samtidig. De vanligste rusmidlene i trafikken utenom alkohol, er cannabis, amfetamin, rohypnol, valium og morfin.