Den unge mannen var forbrent over 96 prosent av kroppen da han ankom sykehuset 2 september i år etter en voldsom eksplosjon.

Det var kun et lite felt i den ene armhulen og en stripe på ryggen som ikke var ødelagt. Det aller meste av skaden var svært dype delhudsskader, noen områder med enda dypere, fullhuds brannskader. Han er den mest brannskadde pasienten som har overlevd ved Haukeland.

STORE SKADER: Slik så Jens-Arne Hafeld ut etter den eksplosjonsartede brannen i september.FOTO: BSA

Da huset ble overtent klarte Jens— Arne på et mirakuløs måte å komme seg ut av huset. Naboen fant ham, og ringte umiddelbart etter ambulanse.

Livstruende skadd

Aftenposten møter Jens- Arne Hafeld på Haukeland sykehus få dager før han skal overføres til hjemsykehuset i Tromsø. Selv om sårene hans omtrent er helt tilhelet må alle som besøker ham ta på seg sykehusantrekk som beskytter mot smitte. Moren sitter allerede ved sønnens side. Der har hun, faren og søster sittet siden de fikk beskjed om at han var livstruende skadd.

Jens- Arne Hafeld sitter i en vanlig stol, men hender og føtter er dekket med hansker og sokker. Når han kommer hjem skal han iføres en slags drakt som han må ha på 23 timer i døgnet.

29- åringen kan fremdeles ikke gå uten støtte, men øver seg på en spesiell «prekestol». Han ble ikke forbrent inni munnen, og kan spise vanlig mat.

— Dødeligheten for pasienter med så utbredte og dype brannskader er over 90 prosent. Prognosen blir dårligere med alderen eller hvis man har andre alvorlige sykdommer som hjertesykdom eller problemer med lungene fra før, opplyseroverlege Hartmut Heisterkamp.

Kunstig hud

Sånn sett var utsikten for den unge mannen fra Tromsø brukbare. Han var 29 år gammel, og relativt godt trent etter utallige turer i skog og mark.

brannskade3.jpg

Behandling av pasienter med store brannskader er svært ressurskrevende. Da Hafeld ble behandlet benyttet legene store mengder med kunstig hud. Så mye måtte til at sykehuset gikk tomt, og sønnen til den finske forhandleren måtte fly til Bergen med «hudbandasjen» i kofferten.

Behandlingen

I den første fasen var han så hoven i ansiktet at luftveiene måtte sikres ved at en respirator sørget for lufttilførsel gjennom et plastrør via munn og svelg ned i luftrøret. Etter 8-10 dager fikk han i stedet en åpning foran på halsen og inn i luftrøret (tracheostomi) for å lette respiratorbehandlingen.

Brannskader gir mye smerte. Hafeld fikk de første ukene kontinuerlig tilførsel av morfinlignende stoffer direkte intravenøst. Skifte av bandasjer og daglig rensing av brannsår er smertefullt, og de første 10 ukene fikk han nesten daglig narkose i forbindelse med bandasjeskiftene.

I 7-8 uker var han avhengig av hver dag å få tilført (intravenøst eller til magesekk) omtrent 3000 kcal i døgnet, for å begrense tap av vekt og muskelmasse som uunngåelig følger med en så stor brannskade. Som tilleggsbehandling fikk han under nesten hele oppholdet tilførsel av anabole steroider.

45 blodgivere

Fem ganger ble han operert. All skadet hud ble fjernet kirurgisk. Større blodtap, bl.a. i forbindelse med operasjonene, krevet blodtilførsel fra i alt 45 blodgivere.

— I slike tilfeller bruker vi en kniv som høvler bort 0,2 mm av det ytterste hudlaget, i tillegg brukte vi en vannkniv, forklarer Hartmut Heisterkamp. Ansiktet ble behandlet med medisinsk honning.

Senere ble hele kroppen dekket med det syntetiske hudtransplantatet, Suprathel. Sårene gror under den kunstige huden som løsner når brannskaden er grodd.

Fordi kroppen ikke er dekket med hud forsvinner blodplasma fra blodbanen. Det innebærer at pasienter med så store brannskader som Hafeld må få store mengder med væske intravenøst det første døgnet etter skaden.

Koma i 76 døgn

— I tillegg ligger pasientene på pustemaskin, og får medikamenter for å stabilisere blodtrykk og puls. De får også alvorlige infeksjoner som må behandles med antibiotika. Hafeld hadde 4 septiske episoder, Han lå på respirator i 76 døgn og fikk 33 l væske intravenøst det første døgnet etter skaden, forteller legen.

Jens- Arne Hafeld husker ikke noe fra brannen som oppsto da et hjemmebrentapparat eksploderte. Ifølge øyenvitner var eksplosjonen så stor at huset nærmest lettet fra grunnmuren. 29- åringen husker ikke noe fra den første tiden etter at han kom ut fra narkosen heller. Men det gjør moren hans:

— Den første beskjeden vi fikk fra legen var at han trolig ikke kom til å klare seg. Da så jeg ham inn i øynene og sa at jeg får ham hjem til jul, smiler moren Oddny Hov beveget,

Og hun fikk rett. Nå er sønnen såpass bra at han er overført til universitetssykehuset i Tromsø. Med seg de første dagene hadde han en sykepleier fra Haukeland. Hele tiden på sykehuset har han hatt de faste sykepleierne omkring.

— Et team med intensivsykepleiere har stelt hans sårene hans daglig, og de har ivaretar ernæring og væskebalanse. I samarbeid med fysioterapeuter ivaretar de også trening og mobilisering. Takket være deres enorme arbeidsinnsats og kompetanse har han ikke hatt problemer med alvorlige sårinfeksjoner. Nå er all huden med brannsår tilhelet, sier Heisterkamp.

Han forteller at Jens- Arne Hafeld er den pasienten med størst brannskade som har overlevd ved avdelingen i Bergen. Behandlingen koster langt over 3 millioner kroner. Legen er ikke i tvil om at pasienten vil få tilbake livskvaliteten, og at han neste år kan dra på fisketur med venner igjen.

Svekket styrke

Før han ble skadet arbeidet Hafeld med kundebehandling og salg innen data. Fremdeles er styrken i hendene svekket, og han har på hansker som beskytter den tynne huden.

— Men jeg er innstilt på å komme tilbake på jobb igjen, sier Hafeld.

Den nøkterne tromsøværingen kremter litt i stemmen når han møter blikket til doktoren; - Jeg har fått livet i gave på ny, og vel så det.

Det er først de siste ukene han har forstått hvor nære det var ved å gå andre vei, og først nå han har lest det venner har skrevet til ham på Facebook.

— De har tent lys og bedt for meg.

  1. desember fyller Jens- Arne Hafeld 30 år. Han var tidlig ute og bestilte festlokale. Fordi han fremdeles må være på sykehus en stund til blir det ikke noe stor fest i år.

— Men når jeg fyller 31, blir det dans, sier han og støtter seg på «prekestolen» som holde han oppreist.

— Ikke i tvil, sier Hartmut Heisterkamp.