Vårens ankomst kan måles nøyaktig i den fenologiske hage i Fana. Siden 1958 er det ført data fra denne og andre identiske hager rundt i Europa. Forskjellige planter og tresorter spretter og blomstrer under oppsyn av folk fra Norsk institutt for skog og landskap.

— I fjor kom våren rekordtidlig og jammen kommer den enda tidligere i år, sier Oddvar Skre ved Instituttet.

— Det hadde jeg ikke trodd. De tidlige sortene kom omlag slik de gjorde i fjor, men andre sorter ligger en uke eller opp til 10 dager før fjoråret. (se faktaboks).

**Les også:

Sensasjonsvåren**

Solstyrke Oddvar Skre er blitt pensjonist, men holder fremdeles øye med den spesielle hagen. Da han fikk ansvaret for tolv år siden, visste han ikke hvor nyttig datasamlingen skulle bli i disse klimatider. Han viser fram diagram som viser utviklingen de siste 50 årene. Bildet bekrefter den globale oppvarmingen, men også noe annet.

Solen varierer i styrke. Med elleve års mellomrom er det en topp i solaktiviteten. Denne variasjonen leser vi også ut fra diagrammet.

Nå er vi på toppen av solaktivitet og har høye temperaturer og tidlig vår. Neste topp kommer om ti års tid, men vil ligge enda høyere enn nå på grunn av den globale oppvarmingen.

— En trend

Dermed er langtidsvarselet klart: Våren kommer ikke til å sette ny rekord neste år. Men om 11 år kommer våren tidligere enn noen gang før. Den pensjonerte forskeren skynder seg å legge til noen forbehold.

— Jeg snakker om en trend. Det kan komme år som skiller seg ut fra denne trenden.

Fenologien røper også et varsel for sommerværet, men den pensjonerte vitenskapsmannen går ikke god for holdbarheten. «Kommer eik før ask, blir det plask», sier et ordtak.

— Vanligvis kommer eik før ask og da får vi plaskende regn som sommervær, sier Skred.

«Kommer ask før eik, blir det steik», heter det også.

— I sommer blir det dessverre plask. Eiken kom først, sier han og studerer greinen på en ask.