• Personer som gjentatte ganger bryter fartsgrensene bør plasseres på sykehusenes akuttmottak.

På den måten får fartsbøllene se tragediene i trafikken på nært hold.

Det foreslår Turid Meltzer Dale i Landsforeningen for Trafikkskadde i Hordaland.

— Jeg vet ikke hva annet som kan hjelpe. Vi har jo prøvd nesten alt for å forebygge trafikkulykker, sier Meltzer Dale til Bergens Tidende.

Hun mener utplassering på akuttmottak eller rehabiliteringsavdelinger for trafikkskadde muligens kunne få de verste fartssynderne til å tenke seg om før de gir full gass.

— Hvis de fikk se elendigheten på nært hold tror jeg muligens det kunne gi dem «et kakk i hodet» og virke avskrekkende, sier Meltzer Dale, som selv ble skadet i trafikken for vel ti år siden.

Får støtte hos vegsjefen

Meltzer Dale møter forståelse for forslaget sitt hos fungerende vegsjef i Hordaland, Arild Eggen. ý Jeg skjønner godt poenget. Det hadde ikke vært meg imot å prøve ut dette, sier Eggen til Bergens Tidende.

Eggen mener at trafikksikkerhetskampanjene i dag blir for kjedelige.

— Vi må forenkle og provosere mer for å få folk med på en debatt om trafikksikkerhet. Hvis vi legger frem statistikker og rapporter som ikke interesserer folk komme vi ingen vei, sier Arild Eggen.

Så langt i år har 15 personer mistet livet i hordalandstrafikken. Den siste uken er tre personer drept. I tillegg er rundt 580 skadet.

Dette er de nest verste tallene i landet - bare i Hedmark er tallene høyere.

Ego-bølge i trafikken

Samtidig oppfører nordmenn seg stadig mer bøllete i trafikken. Tall Aftenposten har innhentet, viser at det nesten uten unntak er en økning av ilagte forelegg på alle typer trafikkforseelser. Trafikkpsykolog Truls Vaa ved Transportøkonomisk Institutt mener å se tendensen til en ego-bølge i trafikken som minner om atferden under jappetiden på 80-tallet.

— Folk er blitt mer hensynsløse, og de skremmer andre ved atferden sin. Aggressiv kjøring, kraftig akselerering og forbikjøringer virker truende på andre trafikanter. Hele trafikksystemet vårt bygger på et samspill mellom trafikantene. Man skal komme til enighet når vanskelige situasjoner dukker opp, sier Truls Vaa.

Har råd til boten

Han tror en del mennesker spekulerer i hvor store fartsovertredelser førerkortet vil tåle, og at folk har så god råd at det ikke gjør dem noe å få bot. Han ser frem til at Norge innfører et prikkbelastningssystem, og håper det kan være en god forebyggingsmetode.

— Fra undersøkelser i USA vet vi at det finnes profesjonelle fartsovertredere. Dette er personer som samler så mye informasjon som mulig som kan avsløre politiet, for eksempel om biltype, bilskilt, hvor det er kontroll og hvilke metoder politiet bruker. De benytter seg også av mobiltjenester som varsler om trafikkontroller.

Det er grunn til å tro at vi har profesjonelle fartsovertredere i Norge også, sier trafikkpsykolog Truls Vaa til Bergens Tidende.

I tillegg til prikkordningen mener han at flere politikontroller kan sette en effektiv stopper for synderne.

Ønsker flere fotobokser

Sjefen for Utrykningspolitiet (UP), Harald Moen, sier at målet for UP er å kontrollere 900.000 bilførere i år. For ti år siden kontrollerte UP 600.000 bilførere.

— Vi kan aldri kontrollere så mye at vi får bukt med alle trafikkulykkene. Det er bilførerne som har det største ansvaret, sier Harald Moen til BT.

På bakgrunn av rapporter fra distriktene mener også han at ego-holdninger i trafikken er et økende problem.

Fungerende vegdirektør Kjell Bjørvig mener at fartsbøllene kan stoppes ved økt bruk av automatisk trafikkontroll.

— Dersom vi virkelig ønsker å redusere fartsnivået på de mest ulykkesutsatte delene av veinettet, kan automatisk trafikkontroll være et effektivt hjelpemiddel, sier Bjørvig.

Han viser til Transportøkonomisk institutts rapport om automatisk trafikkontroll som ble publisert mandag. Rapporten viser at fotoboksene får bilistene til å kjøre saktere.

TRAGEDIER PÅ VEIENE: Når trafikksikkerhetskampanjene ikke virker, blir mer drastiske tiltak foreslått. Bildet er fra dødsulykken ved Landro på Sotra i september i fjor.
ARKIVFOTO: ODDLEIV APNESETH