• Send bøllene ut av klasserommet. Det er leder Svein Einar Bolstad i Hordaland Lektorlags svar på at ekspertene vil legge bedre til rette for problemelever i skolen.

— Vet ikke Læringssenteret at mange lærere er sykmeldt, uføretrygdete eller førtidspensjonert etter lang tids systematisk trakassering fra behandlingstrengende elever? De får holde det gående år etter år uten at det skjer noe annet enn rapportskriving og snakk, mener Bolstad.

Påstanden om at det er bedre å ha bøllete elever i klassen enn å isolere dem, har utløst full krangel i lærermiljøet.

Provosert

I BT mandag kom det frem at Læringssenteret mener det er viktig ikke å avskrive elever med atferdsvansker som bråkmakere, men heller hjelpe dem i klassen og på skolen.

Bolstad er provosert over utspillet.

— Disse elevene setter dagsorden i klassen. Veldig ofte styrer de dagen, og de andre elevene må tilpasse seg dem. Grunnen er at så mye energi er rettet mot problemelevene. Det er ikke tvil om at dette preger læringsmiljøet i klassen, og at det går ut over de andre elevene, sier Bolstad. Han har undervist i skolen i 30 år.

— Nok en gang kommer såkalte eksperter utenfra og skal fortelle oss at vi bør forsøke en forsterket dose av det vi har prøvd i 30 år uten at det har virket. Det er blant annet denne medisinen som har ført til at norske elever er på bråketoppen i Europa, og temmelig middelmådige når det gjelder kunnskap, sier Bolstad.

Liten forståelse

Forsker Thomas Nordahl ved NOVA, senteret for forskning på oppvekst, uttalte følgende til BT mandag:

— Mange elever med alvorlige atferdsvansker møter liten forståelse blant lærerne. Det er behov for å øke kompetansen innen problematferd.

Bolstad er blant dem som uttrykker liten forståelse. Han mener toleransegrensen er overskredet for lengst. Han hevder at elever med diagnosen ADHD, eller hyperaktivitet, nærmest tyranniserer omgivelsene.

— Disse trenger medisiner. Får de ikke det, blir de ustyrlige. Følgene er vold og grov språkbruk, sier Bolstad.

— Noen av bråkmakerne har fått en diagnose. Kanskje bør de derfor behandles av fagfolk. Lærere er ikke utdannet og kvalifisert til å være pasientbehandlere, sier han.

Bolstad får liten støtte for uttalelsene sine fra andre ledende personer i skolesektoren. Utdanningssjef i Fyllingsdalen bydel, Elisabeth Eggum, er av motsatt mening.

— Det er en selvfølge at man legger til rette for at alle elevene får være ved den skolen de hører til. Vi har lang erfaring med at segregering ikke fører frem, sier hun.

- Systemet er problemet

— Men er det ikke slik at bråkete elever ødelegger for de andre?

— Det er en grunn til at de bråker. Det er ikke godt nok tilrettelagt undervisningsopplegg. Ungene reagerer på et system, det å bli avvist i forhold til atferd, det ikke å bli forstått. Vi må se saken fra elevens ståsted. Alle barn har rett til en opplæring som passer dem, mener Eggum. Hun viser til flere prosjekter som hun mener er vellykkede i bergensskolene nå, der nettopp dette er tema.

Heller ikke Utdanningsforbundets leder i Hordaland, Ingunn Alver, synes det er en god idé å hive ut bråkmakerne.

— I prinsippet er jeg enig i at det beste er å ha dem i klassen der de hører til. Det betyr ikke at det ikke finnes enkelttilfeller som kan gå på helsen løs for lærere og medelever. Men det er ingen løsning å hive dem ut og begynne å snakke om spesialskole, mener Alver.

<b>KRITISK:</b> De mest bråkete elevene skaper store problemer for lærere og andre elever, ifølge fylkesleder Svein Einar Bolstad i Norsk Lektorlag.
Fred Ivar Utsi Klemetsen (Arkiv)