Fordi han arbeider på Oseberg feltsenter i Nordsjøen, fikk han ikke avisen foran seg før i sekstiden i dag. Da gjorde han seg klar til kveldsskift i matsalen og fikk avisen fra en kollega.

— Jeg skjønte ingenting da jeg så forsiden. Der sto det mitt navn og at jeg burde lese avisen. Jeg lurte på om jeg hadde navnedag, forteller han og ler.

Rørende

Da han åpnet avisen, tok han til tårene. Han klarte ikke å si et ord.

— Jeg pleier aldri å bli så rørt, men der satt jeg og sippet og gråt. Det er nesten litt pinlig, men jeg ble utrolig overrasket og glad, forteller han.

Der var det bilde av kjæresten Henriette Rytter Johansen og med store bokstaver sto det

«Vil du gifte deg med meg, Torger?»

Det er nemlig skuddår i år og tradisjonen tro er 29. februar dagen hvor kvinner kan fri.

Og Sundfjord er ikke i tvil om svaret;

— Selvfølgelig svarer jeg ja!

Han forteller at Henriette er hans drømmedame.

— Hun er sjarmerende, snill og tillitsfull. Hun er tvers igjennom god mot absolutt alt og alle, sier han.

Burde lest hintene

At det var hun og ikke han som fridde, kom som et lite sjokk, men Sundfjord sier at kjæresten alltid har vært kreativ.

— Men nå overgikk hun seg selv. Jeg skulle nok lest hintene bedre og skjønt tegningen, sier han og ler.

Johansen reagerer med stor lettelse og glede når hun får beskjed om hennes kjære samboer har svart ja.

— Jeg føler meg som verdens lykkeligste nå. Den verste tanken var jo at han skulle svare nei, men nå er jeg bare så utrolig glad, sier hun

At Sundfjord reagerte slik han gjorde, gjør henne ekstra rørt.

— Det var bare veldig fint å høre, forteller hun.

Har vært nervøs

Dagen har vært nervepirrende og Johansen forteller at hun har vært veldig nervøs.

— Jeg har bare prøvd å holde meg opptatt. Jeg har ikke turt å glede meg på forhånd, sier hun.

- Hvordan er det å tenke på at du faktisk skal gifte deg?

— Jeg tror ikke det har gått opp for meg ennå, men det føles selvfølgelig veldig, veldig bra. Jeg er så lykkelig, sier hun.

OVERRASKET: - Jeg pleier aldri å bli så rørt, men der satt jeg og sippet og gråt, sier Torger.