– A-a-a-a-ngst! skalaøver sangpedagog Mariann Mundal alias Fame-skolelærer Miss Sherman.

Det er aller siste øving før generalprøve og premiere, og siste sjans til å tulle bort nervene før det blir alvor. For mange av ungdommene er det første gang de står på en scene, men de trives tydelig i rampelyset der de strutter rundt og fniser i korte danseskjørt, pastelleggings, pannebånd, skinnjakker eller hullete dongeribukser. Å gjenskape livet på Fame-skolen i ekte 80-talls-stemning til Kulturdagar i Arna byr på få problemer.

– Dette er hele livet! Så, så gøy! utbryter danserne Henriette Sanddal og Mariell Kejia Carlsson og kikker imponert på en kollega som øver på spagaten midt i midtgangen.

Hektisk er det også på «hattefabrikken» nederst i salen, der foreldre klipper ut og limer sammen firkantede graduation-hatter i svart papp.

– Spørsmålet er om de holder ti forestillinger, eller om vi er nødt til å lage 44 nye i morgen, smiler en dame med godt innøvd hatteproduksjonsteknikk. Andre frivillige foresatte fyker rundt med vaskekluten, fôrer sultne ungdommer, henter, fikser eller styrer lyd og lys.

Samler Indre og Ytre Arna

Arna Musikkteater ble startet i høst. Da hadde Grete Michelsen kjørt sin datter Malin frem og tilbake til teaterskole i sentrum i to år, og var temmelig lei av å vente utenfor i bilen.

– Jeg visste om veldig mange andre i Arna som var interesserte i teater, og ville i hvert fall prøve å få støtte til og starte en gruppe, forteller Grete.

Én telefon til Arna og Åsane kulturkontor senere, og gruppen var i gang. Lederne budsjetterte med 25 deltakere, men satte for alle tilfellers skyld opp et krisebudsjett for bare halvparten.

– Vi hadde ikke trengt å bekymre oss. Nå er vi 44 stykker, og det viser at behovet så absolutt er til stede, sier Grete, som siden starten i september har tatt på seg rollen som sjef og potet.

– Ofte er det sånn at unge fra Indre og Ytre Arna skuler litt på hverandre, men med gruppen har vi fått samlet dem, skryter poteten fornøyd. Mesteparten av ungdommene er fra Arna, men rollelisten har enkelte forsterkninger fra både Vaksdal, Øygarden og Fyllingsdalen videregående skole.

Hele gjengen har jobbet hardt i et halvt år frem til premieren på Kulturhuset Sentrum i dag, samme dag som «Fame» har sin aller siste forestilling i London.

Foreldresjokk

Tre av de fire instruktørene står også på scenen som lærere. Mr. Sheinkopf, eller Svein Høylo, har sommerfugler i magen og håper at alt er der det skal være.

– Sommerfugler?! Jeg har en hel kondor! utbryter Miss Sherman i det hun løper forbi.

Instruktør Silje Margrethe Bertelsen sender slengkyss til ensemblet, som synger «Jeg håper jeg klarte det» etter auditionscenen, så usikkert og vakkert som bare unge talenter kan.

– Jeg er litt redd for at folk ikke skal bli fornøyde, men det er ikke alltid jeg tenker på det, sier Cecilie Skånvik (15), som spiller Carmen Diaz og synger tittelsangen i stykket.

Og mens lydmennene klapper rundt om i lokalet for å måle nivå, og lyset foreløpig svirrer formålsløst rundt, henger arnaguttene og -jentene omkring og øver, fniser, flørter og ignorerer nervene. For denne gjengen trenger ikke å klare noen audition, og selv om kanskje ikke alle kommer til å «live forever and light up the sky», så er det i hvert fall «sinnssykt gøy» når Arna blir en bydel i New York.

– Enkelte foreldre kommer nok til å få sjokk. De har jo knapt hørt ungene sine åpne munnen for å synge før, smiler Grete.