Statsadvokat Erik Volledal begynte dag i fem i retten i dag med å oppsummere 1999-saken fra Stranda skule på Sotra.

Han begynte med å si at avhøret av den syv år gamle gutten måtte forstås ut fra en syvårings verden.

— Han forklarte seg den gang om ting som en syvåring ikke skal ha erfaringer om, sier Volledal og viser til guttens forklaring om at han fikk noe rart inn i munnen. Som kunne vært en finger eller noe annet.

Refser politiet Statsadvokat Per Egil Volledal mener at politiet ikke tok overgrepet mot en syv år gammel gutt i 1999 på alvor.

— Hvorfor spurte de ikke mer om hvordan dette rare kom inn i munnen. Slik jeg ser det, så tok ikke politiet denne saken på alvor i 1999, sier statsadvokat Volledal.

Erik Andersen har hele tiden nektet for at han gjorde noe galt inne i dusjen og har i retten ikke kunnet utelukke at det kan ha vært en tredjeperson til stede i dusjen som har begått overgrepene mot syvåringen. Volledal klarer ikke å skjule sin sarkasme når han nå omtaler denne Mister X.

— Mister X har jo en tendens til å dukke opp i slike straffesaker. Men hvem var denne Mister X? Hvor var han, hvor gikk han? Ingen andre hadde jo sett ham? Jeg ber retten se bort fra denne Mister X' eksistens, sier Volledal.

Tvil Han avslutter sin oppsummering med å konkludere med troverdigheten til det første vitnet i lommemannsaken.

— For meg fremstår hans forklaring som selvopplevd og ikke noe han har diktet opp, sier Volledal.

Forsvarer Gunhild Lærum ber retten se på den tvil som kan stilles rundt bevisene i 1999-saken.

— Retten må spørre seg selv om dette er gode nok beviser. Dersom tiltalen mot Erik Andersen kun var 99-saken fra Stranda, ville da bevisene vært gode nok? Ville bevisene vært gode nok om det ikke var Erik Andersen som var på tiltalebenken, sier Lærum.

Sympatien mot den lidende 17-åringen som forklarte seg i retten, er forståelig, men holder ikke som bevis, sier Lærum.

Hun mener også at alt oppstyret rundt saken for ti år siden, muligheten for 17-åringens feiltolking av opplevelsene, kan ha ført til at han har han ikke har forklart seg riktig i saken.

— Jeg sier ikke at han ikke har hatt det tungt, eller at han lyger, men det er en mulighet for feiltolking av det som skjedde, sier Lærum.

— Kanskje det Erik Andersen sier er riktig, kanskje det 17-åringen sier er riktig. Kanskje ligger sannheten et sted midt i mellom. Og det er netopp det som er poenget. Bevisene i denne saken holder ikke, sier Gunhild Lærum.