• Bøndene må ta større ansvar for sauene og beskytte dem mot jerv og annen rovdyr, sier Live Kleveland i Dyrevernalliansen.

Hun mener bønder med sau i områder med rovvilt enten bør vurdere å slutte med sau, eller ta dyrene hjem fra utmarken og la de beite på innmark og med bedre tilsyn.

Rovviltnemnda vil på sin side sette inn enda større ressursen for å fjerne jerven fra fjellene mellom Lærdal og Årdal . Om nødvendig vil i vinter de bruke snøskuter og helikopter i jakten. Det kan også være aktuelt å hente ut dyr fra hiene der jerven befinner seg.

— Forvaltningsplanen for området som bygger på rovviltkompromisset på Stortinget, tilsier at det ikke skal være ynglende rovdyr i regionen. Det sies spesielt at det ikke skal befinne seg rovdyr med skadepotensiale ved beitestart. Det må vi etterleve, sier leder for Rovviltnemnda i regionen, Norval Distad.

Mareritt for sauebønder

Det er bøndene i Indre Sogn som fortviler etter at nærmere 200 sauer er tatt av jerv denne sommeren.

Live Kleveland sier det er en misforståelse å tro at sauene nødvendigvis må ha fortrinn foran rovdyrene i utmarken.

— Vi er opptatt av at det blir tatt hensyn til både rovdyr og sau. Når sameksistens er umulig - som med jerv og sau - så må den ene parten vike, til beste for dyrevernet, sier Kleveland,

Og da mener hun det kan være bonden og sauene som må vike.

— Rovdyr verken kan eller bør utryddes fra norsk natur. Da er det til slutt bonden som må vike, og ta mer ansvar for egne dyr. I verste fall må de slutte med sauehold, sier Kleveland.

Hun mener det ikke bare er rovdyr som gjør utmark til et vanskelig sted å være for sauen.

— Vi mener primært at bøndene bør skjerpe vaktholdet med sauene i fjellet. Der er det ikke er nok, bør bøndene holde sauene inngjerdet og i innmarken. Og der det ikke er mulig, bør bøndene slutte med sau, sier hun.

Risikoområde for sau

Kleveland mener utmark kan være et godt beiteområde for sau, men i et dyrevernsperspektiv er det også et risikabelt sted å være.

— Vi ser at sauen lider av sykdomsangrep. Titusenvis dør etter sykdom eller ulykker hvert eneste år. Noen blir sittende fast i fjellskårer, andre angripes av fluemakk som graver seg inn i kjøttet, noen får koldbrann i juret, noen blir overkjørt, andre drukner. Dette påfører dyret lidelser og er uforenlig med god dyrevelferd, sier Kleveland.

Hun påpeker også at den moderne sauen er avlet til å ha stor kjøttfylde og mye ull.

— Derfor beveger den seg tyngre enn normalt, snubler lettere og klarer ikke å løpe fra rovdyr. Skadetallene er høye, sier Kleveland.

Dyrevernalliansen mener også jaktmetodene på jerv er unødvendig brutale.

Ekstrem påkjenning

— Spesielt hiuttak er en inhuman metode og en ekstrem påkjenning både for valper. Det er en jaktform der man graver seg inn i hiet til enkelte arter av rovdyr under ynglesesongen og avliver moren og ungene. Dyrene påføres stor lidelser. Vi håper ikke denne metoden blir tatt i bruk i Sogn, sier Kleveland.

Rovviltnemnda på sin side utelukker ikke ihuttak. I 2012 brukte Statens Naturoppsyn 6,9 millioner kroner på å drepe 77 jerv og ti andre store rovdyr, blant annet gjennom hiuttak.

— Jerven i Sogn befinner seg i et svært krevende fjellområde der det er vanskelig å drive jakt i. I tillegg er jerven flink å gjemme seg og svært vanskelig å finne. Det er gitt skadefellingskvote på jerven, men vi har ikke lykkes med å finne den. Vi tror det er størst mulighet i vinter når det blir mulig på spore jerven i snøen. Da må større ressurser settes inn, sier Distad.

— Har myndighetene sviktet sauebøndene i Indre Sogn?

— Vi har i hvert fall ikke lykkes med å holde jerven borte. Jeg tolker rovviltkompromisset i Stortinget slik at det ikke skal være rovvilt i dette beiteområdet. Det må vi nå jobbe for å få til, sier Distad.