• Det lønner seg ikke å slå sammen kommuner i grisgrendte strøk. Det man sparer, går tapt ved økte reiseutgifter og tidsspille.

Vestlandsforskning i Sogndal har gjort flere konkrete beregninger som setter et stort spørsmålstegn ved myten om at samfunnet sparer mange penger ved å forenkle kommunestrukturen.

I Distrikts-Norge viser totalkostnadene at det er ingenting å hente, men i sentrale strøk for eksempel på Østlandet stiller det seg annerledes, går det frem av en rapport Vestlandsforskning har utarbeidet på oppdrag fra Kommunenes Sentralforbund.

Rekruttering av fagfolk

Kommunal— og regionalminister Erna Solberg (H) sier i en kommentar til Bergens Tidende at det er helt andre hensyn enn ønsket om å spare penger som har overbevist henne om at vi trenger færre, og større kommuner.

— Vi trenger større kommuner, rett og slett for å sikre bedre tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Det er ikke lett i små kommuner. Konkurransen om kompetente fagfolk blir tøffere og tøffere, sier statsråden. Hun understreker samtidig at hun ikke har sett rapporten fra Vestlandsforskning.

— Jeg går selvsagt ikke god for tallene i denne rapporten, for i mange tilfeller vil sammenslåing også bety budsjettmessig effektiviseringsgevinst. Men bildet er nyansert, for i for eksempel Finnmark og i mange øysamfunn vil det være lite å spare ved å slå sammen kommuner, sier Solberg videre.

Storkommune i Nordfjord

Forskerne ved Vestlandsforskning har basert seg på tallmateriale fra Statistisk sentralbyrå (SSB), og ved hjelp av egne transportberegninger konsentrert seg først og fremst om to modeller for storkommuner, én i Nordfjord og én i Ålesunds-området.

Kommunemodellen i Nordfjord omfatter syv av dagens kommuner: Bremanger, Vågsøy, Selje, Eid, Gloppen, Stryn og Hornindal. Ifølge beregninger fra SSB er det et innsparingspotensial på nær 90 mill. kroner ved å slå sammen disse kommunene.

I denne modellen forutsetter man at «effektiviseringen» av helsetjenesten innebærer at det bare blir ett legesenter, og da i Svelgen i Bremanger. Dessuten vil det bli en rekke skolenedleggelser.

170 km tur-retur

De som blir hardest rammet får en økning i reiseavstand på 170 kilometer for hver gang de skal til og fra legesenteret i Svelgen. Det tilsvarer en reise fra Oslo til nedre Telemark.

Likeså blir små skolebarn rammet ved lange og slitsomme bussreiser til og fra hjemstedet. De som kommer verst ut får 47 kilometer i økt reiselengde hver skoledag. Det blir en time lenger enn i dag.

— Debatten som har vært ført om de store innsparingene viser seg å være svært forenklet. I regnestykkene tidligere har man ikke lagt vekt på de økte reiseutgiftene som nødvendigvis følger med en slik sammenslåing. De er så betydelige at vinningen nær sagt går opp i spinningen, konstaterer forskningsleder Karl Georg Høyer overfor Bergens Tidende.

Milliardsummer spart?

Statsråd Erna Solberg har imidlertid gang på gang hevdet at det er svært mye å spare av offentlige budsjettmidler om antallet kommuner blir færre. Statistisk sentralbyrå har regnet ut at det på landsbasis er mulig å spare 2,8 milliarder kroner, hvis antall kommuner blir halvert - fra 434 til 217.

Høyer opplyser at det er første gang transportutgiftene er tatt med i denne type analyser her til lands. Men det går ikke an å holde dem utenfor, for det gjelder så vel rene tjenestereiser for de kommunalt ansatte i arbeidstiden som lengre reiser mellom hjem og arbeid, innbyggernes privatreiser til ulike kommunale institusjoner og offentlig organisert og betalt skoletransport.

Slik forskningslederen vurderer det betyr en storkommune av dette slaget en vesentlig forringelse av livsstandarden for unge og voksne når vi holder oss til belastningen med økte reiseavstander.