Axel Wannag er overlege ved Direktoratet for arbeidstilsynet, men presiserer at han bare gir uttrykk for sine egne meninger, ikke Arbeidstilsynets.

Han mener samfunnet må bli mye flinkere til å ivareta dem som tør å si ifra når det skjer kritikkverdige forhold ved en arbeidsplass eller i en organisasjon.

— For eksempel har bankene fått pålegg om å si ifra når man oppdager hvitvasking av penger, men ville bankfunksjonærene bli ivaretatt av samfunnet hvis de sa ifra om at banken de jobber i ikke fulgte dette pålegget? spør Wannag.

Da Sårbarhetsutvalget for to år siden arbeidet med å utrede samfunnets sårbarhet for å styrke sikkerheten og beredskapen, håpet Wannag at utvalget skulle vurdere hvordan varsling kunne brukes i sikkerhetsarbeidet.

— Vi som nasjon burde institusjonalisere whistleblowing som et sikkerhetstiltak. En OECD-rapport sier at det er vi som står nær det som hender, og som dermed oppdager det som skjer først, vil være det beste sikkerhetsnettet, sier Wannag.

fakta/whistleblowing

  • Whistleblowing er når noen på arbeidsplassen gjør noe kritikkverdig, for eksempel lovbrudd, sikkerhetsbrudd eller er korrupt, og når vitnet til hendelsen sier ifra om det.
  • Varsleren skal først følge bedriftens rapporteringssystem. Hvis ikke det fører frem, kan varsleren gå til anmeldelse av forholdet etter gå til avisene.
  • For å være typisk whistleblowing, må vitnet til hendelsen si ifra mens vedkommende fortsatt er ansatt i bedriften.

Kilde: Stig Berge Matthiesen, UiB