Bergen kommune og Fylkesmannen i Hordaland får begge stryk for saksbehandlingen de yter til familier som trenger avlastning.

BT har tidligere skrevet om flere familier med utviklingshemmede barn, som får for lite hjelp og sliter med kampen mot kommunen i tillegg. Professor Jan Fridtjof Bernt ved UiB har vurdert saksdokumentene til tre av dem.

BT fortalte i fjor historien om Ulrikke Tranberg og Kjetil Olsen, som har to psykisk og fysisk utviklingshemmede jenter med stort pleiebehov.

De har i årevis søkt mer avlastning, med støtte i uttalelser fra helsepersonell. Likevel fikk de gjentatte avslag.

— Slett saksbehandling

— Begrunnelsene som blir gitt for avslagene oppfyller ikke lovens krav. Bergen kommune forholder seg ikke til sentrale dokumenter og informasjon om at foreldrene er helt på bristepunktet, sier Bernt.

Han har deltatt i utredningsarbeidet som har ført frem til dagens lovverk, og underviser både helsepersonell og jurister i lovanvendelse for helse- og omsorgssektoren.

Et avslag fra kommunen kan klages inn til Fylkesmannen. Bernt mener at også Fylkesmannen driver slett saksbehandling.

— Det synes ikke som om Fylkesmannen har tatt sitt ansvar som klageinstans tilstrekkelig alvorlig. Han har ansvar for å foreta en full prøving og kvalitetssikring av vedtaket. Det kan jeg ikke se at han har gjort her, sier Bernt.

Kommunen snudde

Bernt er ikke overrasket over det han beskriver som mangelfull saksbehandling i kommunen, men han er veldig skuffet over Fylkesmannen.

— Dette er et uakseptabelt, dårlig begrunnet vedtak. Saksbehandlerne skal vurdere hva som blir konsekvensen for søker dersom man gir avslag. Det er viktig at Fylkesmannen da påser at kommunen gir begrunnelser som oppfyller lovens krav, sier Bernt.

Etter en fire år lang søknadsprosess, fikk familien Tranberg Olsen i februar 2013 innvilget søknaden om mer avlastning. Da snudde kommunen i en ankesak.

Familien Vikebø har også kjempet mot kommunen i flere år. De ønsker brukerstyrt assistanse i hjemmet, såkalt BPA, som kan hjelpe deres 11 år gamle datter, Serenne.

IKKE LOV: - Begrunnelsene som blir gitt for avslagene oppfyller ikke lovens krav, sier jussprofessor Jan Fridtjof Bernt.
HÅVARD BJELLAND

Bergen kommune gir ikke BPA til barn, heter det i et vedtak. Derfor får familien Vikebø avslag. I stedet tilbys de blant annet avlastning ved den kommunale avlastningsboligen Vestlund. Der er Serenne den eneste som ikke er psykisk utviklingshemmet.

— Håpløs begrunnelse

— Dette er en helt håpløs begrunnelse. Det er bare å opprette en annen assistentordning. Det er ikke forsvarlig å plassere et barn med gode evner, og behov for å være sammen med andre barn, på en institusjon der alle andre er psykisk utviklingshemmet, er Bernts dom.

Familiene forteller at de har reagert på begrunnelser og vedtak fra kommune og fylkesmann. De er glade for tilbakemeldingen fra Bernt.

— Det er kjempedeilig å få en bekreftelse på at det ikke er vi som har tenkt feil i alle disse årene, sier Ulrikke Tranberg.

Også familien Vikebø er glad for at en sakkyndig har funnet avslaget på søknaden deres i strid med lovens intensjoner.

— Vi kommer til å søke om BPA igjen, og kommer ikke til å gi oss før det er på plass, sier moren til Serenne, Vibecke Vikebø.

Mener loven er uklar

Kjell Wolff, sjef for etat for forvaltning, vurderer søknadene. Han mener lovverket er uklart, og at det ikke er definert en minstestandard.

— Lovverket sier hva tjenestene skal bidra med for å sikre innbyggerne så gode liv som mulig. Disse formålene skal ses i forhold til kommunens økonomi, sier Wolff i en e-post.

Wolff sier professor Bernt nå er invitert til å forelese for saksbehandlerne i kommunen.

— Vi har satt i gang tiltak for å bedre kvaliteten på våre vedtak, og kommer til å se nærmere på Bernts vurderinger, sier Wolff.

Stoler på egne folk

Byråd for helse og omsorg, Hilde Onarheim (H) mener at kommunen holder seg innenfor loven, og støtter seg til at Fylkesmannen kommer til samme konklusjon i de fleste klagesakene.

Seksjonsleder Øystein Breirem Jacobsen hos Fylkesmannen i Hordaland legger ansvaret for tett samarbeid med familiene hos kommunen, men etterlyser tydeligere retningslinjer for hva lovverket regner som forsvarlig.

— Bruk av skjønn står sentralt i vurderingen av hvilke avlastningstjenester kommunen skal gi. Tjenestene de skal få, og omfanget av dem, bør vurderes i tett dialog mellom familie og kommune, sier han.

Fylkesmannen vil nå skrive til Helsedirektoratet og be dem presisere hvordan bestemmelsene skal tolkes.

ENSOMT: Serenne Vikebø (11) og foreldrene ønsker seg avlastningsformen BPA (brukerstyrt personlig assistent), slik at de kan få avlastning i hjemmet. I stedet får de et hjelpetilbud som blant annet består i avlastning ved Vestlund. Der er Serenne den eneste som ikke er psykisk utviklingshemmet.
ODD MEHUS