Det begynte sent lørdag kveld da Monas søster ringte og fortalte at faren deres hadde falt ned en 100 meter høy skrent på Kvamskogen under sauesanking. Han var brakt til sykehus med skader i nakken, en brukket hånd og kutt i ansiktet. Til alt hell og utrolig nok hadde han overlevd.

— Redningsaksjonen hadde vært dramatisk. Luftambulansens helikopter fikk problemer med tåke. Min far var blitt fraktet ned fra fjellet på båre og kjørt til sykehus i ambulanse, forteller hun.

Monas mor, søster og bror pluss noen andre familiemedlemmer besøkte ham på sykehuset. Roald hadde reist til Fedje og Mona kunne ikke bli med på sykehuset fordi hun ikke hadde noen til å passe lille Jonas.

— Sent på kvelden gikk jeg og la meg. I 6-tiden om morgenen ringte det på gatedøren. Da jeg åpnet, sto presten utenfor. Jeg forsto straks at det måtte ha hendt Roald noe. Det overrasket ikke meg at han hadde begynt hjemreisen tidligere enn han hadde planlagt, sier hun.

— Presten fortalte at det var satt i gang en storstilt leteaksjon etter Roald i området ved Fedje. Like etter ringte politiet og fortalte det de visste. De sa at Roald hadde vært i kontakt med dem på mobiltelefonen, men at sambandet var brutt. Presten og jeg satte oss ned ned og fant telefonnumrene til alle i familien som skulle varsles. Jeg ringte rundt til dem. Så var det å sitte og vente. Jonas våknet og jeg måtte ta meg av ham. Timene sneglet seg av gårde. Hovedredningssentralen ringte og fortalte at to helikoptre, 12 båter og mange frivillige i småbåt deltok i letingen etter Roald, sier hun.

— Jeg var grådig redd og tenkte for meg selv: «Tenk om jeg aldri mer får se Roald igjen.»

— Presten hjalp meg med å holde motet oppe. Så endelig - i 8.30-tiden - ringte politiet og sa at Roald var funnet i live på et skjær. Han var på vei til Flesland i et redningshelikopter. Da klarte jeg ikke å holde følelsene tilbake og begynte å gråte av glede, sier hun.

— En stund senere ringte Roald og bad meg komme og hente ham på politikammeret i Bergen. Det gjorde jeg. Det var såååå godt å holde ham i armene mine!, sier Mona og ser smilende bort på Roald som sitter med lille Jonas på fanget. Den ni måneder gamle guttepjokken smiler også, uvitende om dramatikken faren og morfaren hans har vært gjennom noen timer før.