Militslederen som ledet folkemordet i Kibungo, Emmanuel Habimana, med kallenavnet Cyasa, er dagens hovedvitne i rettssaken mot den folkemordtiltalte Sadi Bugingo.

Cyasa ble dømt til døden i 2001, men straffen ble senere gjort om til livstidsstraff. I Oslo tingrett vitnet han på videolink fra fengselet i Kigali.

Bugingo, som har bodd i Bergen siden 2001, er tiltalt for medvirkning til drap av rundt 2000 mennesker i byen Kibungo i aprildagene 1994, da ekstreme hutuer massakrerte tutsier over hele Rwanda.

Drapene var en del av folkemordet, der mellom 500.000 og en million mennesker døde, deriblant kvinner, barn og eldre.

— Bugingo lyver

Et av tiltalepunktene er angrepet mot bispesetet Economat 15. april 1994. Også der skal anslagsvis 1000 personer ha blitt massakrert etter å ha søkt tilflukt i det de trodde var et trygt sted.

— Det var veldig mange med på dette angrepet. Flere hundre, sa Cyasa.

Han fortalte at hans egen rolle var å samle Interahamwe-militsen for å organisere angrepet.

Sadi Bugingo har forklart at han ble hentet av Interahamwe-folk som Cyasa hadde sendt i forkant av angrepet.

— Bugingo lyver. Jeg sendte aldri noen for å hente ham, sa Cyasa.

Selv hevder han å ha ankommet Economat først på slutten av angrepet, rundt klokken 17.30.

— Jeg så Sadi Bugingo da jeg kom til Economat. Han hadde en pistol, sa Cyasa.

På spørsmål om hva Bugingo gjorde, svarte Cyasa at Bugingo og flere andre menn holdt på å stjele kirkens aggregat.

Bugingo selv har hevdet at han kun var sjåfør under dette angrepet, og ikke aktiv i massakren. Vitner har derimot fortalt at Bugingo var med på å plukke ut folk som skulle drepes.

- Skulle drepe alle tutsier

Ved de to andre tiltalepunktene, angrepet på kommunehuset i byen Birenga 14. april 1994 og flere drap ved sykehuset i Kibungo, hevdet Cyasa at han ikke hadde sett Bugingo.

— Men det betyr ikke at han ikke var der. Det var mange med på angrepet. Jeg kunne ikke se ham fra den posisjonen jeg sto, sa Cyasa om angrepet i Birenga, der rundt 1000 mennesker skal ha blitt drept.

Vitner har beskrevet at grusomhetene varte i flere timer, men Cyasa mener tallet er for høyt og at drepingen "bare" pågikk i rundt 40 minutter.

Hensikten med angrepet var imidlertid klar:

— Vi dro dit for å drepe alle tutsier som gjemte seg i kommunehuset.

— Var målet å drepe alle tutsiene som var der? spurte aktor Petter Mandt.

— Det var slik det var. Dette var en ordre som kom til oss. Det ble sagt at det var tutsiene som hadde drept presidenten, svarte Cyasa.

Han henviste da til at hutu-presidenten Juvenal Habyarimanas fly ble skutt ned 6. april 1994. Det ble startskuddet på folkemordet i Rwanda.

- Hatet tutsier 100 prosent

Cyasa har også vitnet om Bugingos politiske aktiviteter i tiden før massakrene.

— Han var en forretningsmann og en mektig mann i Kibungo. Vi var venner, også, fortalte han.

Han beskrev forholdet mellom dem som svært godt, og fortalte at han ofte hadde kjøreoppdrag for Bugingo.

— Sadi Bugingo var aktiv i partiet CDR. Det var ingen hemmelighet, fortalte Cyasa.

CDR var et partiene som utviklet seg i tutsi-fiendtlig retning på den tiden. Cyasa har i avhør kalt Bugingo en av de sterke mennene i partiet. Han fortalte i retten om en flere fellesmøter mellom CDR, hans eget parti MRND og Interahamwe-militsen.

— Jeg vil si at CDR hatet tutsier hundre prosent, sa Cyasa.

Han fortalte om møter der det ble sunget sanger om å drepe tutsier, og at byens forretningsfolk betalte for festene. Bugingo drev på dette tidspunktet en butikk i byens hovedgate.

OFFER: Eugene Ndongozi var en av dem som overlevde massakren. Han mistet flere fingre, har store machetekutt på ryggen og et stort arr i bakhodet. ARKIVFOTO: SEAN MELING MURRAY