Da fotografen til bt.no gikk forbi Bystasjonen tidligere i dag, dukket et par av byens innbyggere opp som man sjelden ser i fullt dagslys. To rotter svinset rundt på den lille grønne flekken mellom Smålungeren og Bystasjonen, tilsynelatende uforstyrret av menneskene som hastet forbi.

Se video av rotteneKommer duene — ”luftens rotter” - til å måtte dele plassen med ”bakkens duer”?

Rottene blir tamme

Rotteproblemet er konsentrert rundt Bystasjonen og Lille Lungegårdsvann, ifølge leder for Helsevernetaten i Bergen kommune, Ingvar Tveit.

— Vi ser det fra Bystasjonen mot Fløen, i Danmarksplassområdet i retning av Årstad videregående skole, og nord for Lille Lungegårdsvann. Rottene trives der hvor mye folk ferdes, og mye mat spises, sier Tveit.

— Så rottene er ikke lenger menneskesky?

— Det er den største forandringen vi har sett i det siste: Rottene er blitt mer synlige. Vi lurer på om rottene har funnet ut at vi ikke er farlige: Tvert om er vi snille og kaster så mye mat, sier Tveit.

Flere på høylys dag

Svein Svendsen er konsulent i utryddingsfirmaet Actum, og deler bekymringen for tamme rotter.

— I utgangspunktet er rotter folkesky. Men de unge rottene har ungdommens mot, og har ikke vett til å være redd mennesker. Rotter er utrolig tilpasningsdyktige, og kan bli vant til mennesker på samme måte som duer har blitt det, sier han.

Han sier rottene hører naturlig til i sentrum, siden rottene har ypperlig tilgang til både mat og skjulesteder i byen.

— Det er ikke noe nytt at det er rotter i sentrum. Det som er nytt er at det er en økning i bestanden. Vi får flere henvendelser om rotter enn før, og det er mange flere observasjoner på høylys dag nå enn tidligere, sier Svendsen.

- Folk må tenke langsiktig

Ingvar Tveit i Helsevernetaten sier at rottene utgjør en fare som smittebærere.

— De er overalt, fra smitteområder som kloakk til matvare- og produksjonsbedrifter. De ødelegger også verdier, ved at de gnager på mat og ledninger. Men de angriper ikke mennesker, så vidt vi har erfart, sier han.

Han oppfordrer folk til å tenke langsiktig for å løse problemet, og ikke bare ty til giftutlegging.

— Det er om å gjøre å stoppe næringstilgang og skjulesteder. Det bør være rent og ryddig, og vi har oppfordret Grønn Etat til å sette ut plantetyper som gjør det lettere å holde rent, sier Tveit.

I tillegg til dette kommer god, gammeldags rotteutrydding som man kan gjøre selv, eller leie firmaer til å ta seg av.

Men kommunen har ikke noe egentlig ansvar for rottene, utover grunneieransvaret. Det er lagt opp til at grunneiere eller huseiere skal ta ansvar for eventuelle rotteproblemer.

— Kommunen har ikke selv en rotteutryddingsaksjon. Vi informerer gjennom holdningskampanjer og tar oss av våre egne eiendommer. Om noen ikke rydder eller har kontroll, så kan vi beordre tvangsrydding eller skrive ut bøter, sier Tveit.

Som amerikanske rotter

Svarte rotter, som er vanlige blant annet i USA, lever nokså nært innpå mennesker. Brune rotter, som vi har i Norge, er vanligvis mer sky, og går ut bare om natten.

— Men nå ser det ut som den brune rotten er blitt dagaktiv i Bergen, at den beveger seg ute blant folk midt på dagen, sier zoolog Anne Karin Hufthammer ved Universitetet i Bergen.

Hun har forsket på utbredelsen av rotter i Norge, og ser klare tegn til at rottene er blitt tammere og mindre redd for mennesker.

— Det kan ha sammenheng med graving i gatene og rivningsaktivitet. Rottene lever vanligvis flere meter under jorden, men kan ha trukket opp for å finne mat, sier zoologen.

Hun har selv sett rotter midt på dagen den siste tiden. Hvor mange av dem det er i byen, er vanskelig å anslå, men at det kan være like mange rotter som mennsker, er absolutt mulig.

— Det kan være flere, sier Hufthammer.

Noen detaljert oversikt over dagens rottebestand i Bergen, finnes ikke.

NY GENERASJON: De unge rottene er ikke redd for mennesker ennå.
Rune Berentsen
MORGENFUGL: Rottene på begge bildene ble tatt bilde av i ti-tiden i formiddag. Rotter har tradisjonelt vært nattdyr.
Rune Berentsen