Den tidligere statsråden i Bondevik-regjeringen lar tankene øyeblikkelig gå tilbake til opplevelsene hun hadde da skjebnen til barnevernsbarna ble brettet ut for få år siden.

Hun fikk den gang detaljert innblikk i hvordan overgrepene mot små barn hadde pågått uten at noen grep inn. De psykiske sporene disse vonde opplevelsene satte på barna for all fremtid har klare paralleller til de traumatiske lidelsene hos Holen-barna, slik hun nå ser det.

— Det er få ting som på samme måte får meg til å felle tårer som denne type beretninger. Det må være plass for raushet. Dessuten vet vi så mye mer om psykiske senskader i dag enn vi gjorde for noen tiår siden, sier Dåvøy som også stiller spørsmål ved den faglige bakgrunnen hos dem som har gitt avslag på søknadene. Det forundrer henne at de ikke uten videre innser at psykiske problemer nesten uten unntak skyldes traumatiske opplevelser i barndommen.

— Det første som slår meg, når jeg leser det elevene selv forteller, er at vi må tro på dem og ikke feie problemene under teppet. Derfor må vi for all del unngå flere rettssaker, men stille oss imøtekommende når det gjelder kravet om krigspensjon. Jeg skal i hvert fall gjøre det jeg kan, sier hun.

I likhet med Ågot Valle reagerer også Laila Dåvøy på at NAV skal behandle ankesaker.

Den tidligere barne- og familieministeren mener at det er av stor betydning at krigsbarna fra Holen får økonomisk oppreisning, ikke så mye for pengenes del, men fordi det er den beste måten samfunnet kan «anerkjenne deres opplevelser.»