• Dette er et eksempel på at to personer med en faksmaskin kan gjøre seg rike om de bare lurer mange nok velgere, sier Frank Aarebrot.

Han er redd historien om Pensjonistpartiets indre liv ikke er enestående for småpartier.

— Dette er relativt grotesk. Støtteordningene for politiske partier er ikke til hinder for dette. Man kan si det er en svakhet med støtteordningen, men til syvende og sist er jo velgerne som bestemmer dette. I dette tilfellet gjør ikke Frank Hansen noe ulovlig.

Aarebrot mener det er vanskelig å gjøre noe med støtteordningen, partiene trenger pengene. Det eneste man kan håpe på, sier Aarebrot, er at velgerne skjønner det.

— Til syvende og sist er det velgerne som er den store revisoren på valgdagen uansett hvor mange barnebarn man måtte ha til å hjelpe seg med å revidere regnskapene.

Aarebrot reagerer på opplysningen i BT at Hansen har kunnet motta gruppestøtte uten å måtte vise regnskap, verken til offisielle organer i eget parti eller til bystyrets kontor.

— Etter min mening bør det være regnskapsplikt for pengene. Man kan ikke bare pøse på med offentlige midler uten at man må dokumentere hva pengene har gått til. Slikt skal være gjennomskinnelig.