RANDI KVINGE

På Sukkerhusbryggen er det allerede montert to store lysskilt på hver sin ende av et sykkelstativ. Til våren kan inntil 31 nye skilt bli plassert rundt i byrommene. Både forbipasserende og fagfolk har delte meninger om hvorvidt skiltene er et problem eller ikke.

— I utgangspunktet liker jeg litt tumleplass og åpne allmenninger, men det er reklame overalt uansett, og så lenge det ikke er til hinder for funksjonshemmete gjør de ikke meg noe, sier Nils-Anders Nøttseter. Han mener reklamegrensen for lengst er passert, og at det ikke spiller noen rolle om det kommer flere skilt.

Lisa Ødemark synes det er positivt at kommunen tenker nytt for å få inn ekstra penger.

— Hvis reklamekronene gjør at det er mulig å tisse midt på natten, så er det bare positivt, sier hun.

Kari Vindenes venter på bussen, og på vei til leskuret passerer også hun lysskiltene.

— Jeg synes skiltene tar for stor plass. Selv om det er behov for toaletter og leskur, er det synd at dette er måten å betale det på. Kommunen burde løst oppgavene sine på en annen måte, sier hun.

- Visuell forsøpling

Landskapsarkitekt Arne Sælen har arbeidet i mange år med å fornye byrommene i Bergen. Han reagerer sterkt på at kommunen vil satse på reklamefinansiering.

— En slik reklameavtale er som å selge sjelen sin for noen få kroner. Byråene tjener imidlertid millioner. Tenk om Bergen hadde klart å stå imot ordningen med reklameskilt, da hadde vi hatt en kvalitet som kommer til å bli mangelvare fremover, mener han.

Selv om det i første omgang er snakk om fastmonterte plakater, tror han dette bare er begynnelsen.

— I Stockholm er det plassert roterende skilt med lys og lyd over hele byen. Det er en visuell forurensing av bybildet som vi må unngå å kopiere. Frittstående søyler som ikke har noen annen funksjon enn reklame er ren forsøpling. Kommunen har bevisst prøvd å redusere støy fra biler, og det blir et paradoks om de nå åpner for reklamestøy, sier han.

Ordningen med reklamefinansiering av bysykler er allerede etablert i sentrum. Landskapsarkitekten ønsker evaluering av den før kommunen kaster seg inn i noe nytt. Han tror heller ikke de nye skiltene fjerner problemene med tilfeldig plassert reklame.

— Det er store multinasjonale selskaper som får faste avtaler med kommunen. Småbedrifter i sentrum kommer likevel til å sette ut egne plakater, sier han.

- Må ikke sperre veien

Professor i kunsthistorie, Per Jonas Nordhagen, mener det er greit med skilt så lenge de ikke sperrer fortauene.

— Mange av reklameskiltene er pene, og kommer ikke til å være sjenerende. Men et lite sentrum som vårt bør ikke ha for mange møbler. Hvis skiltene blir satt opp bør de bli spredd utover et område med god avstand mellom hvert skilt, sier han.

GREIT NOK: Nils-Anders Nøttseter og Lisa Ødemark ønsker ikke at byen skal bli en klistreplass for reklameplakater, men tror ikke noen skilt til eller fra spiller noen stor rolle.<br/>Foto: GIDSKE STARK