Eksperter mener at Bergen kommune har penger å tjene på å selge reklameplass på kommunal grunn. Anslagene beløper seg en nettoinntekt på inntil 10 millioner kroner.

Det vil være tilstrekkelig til å dekke en tredel av det årlige vedlikeholdsbudsjettet til Bergensskolen., og mer enn nok til å dekke de årlige utgiftene til akuttvedlikehold av toaletter og sanitæranlegg i Bergens-skolene. Ifølge direktør for bygg og eiendomsavdelingen, Dagfinn Øvrebotten, beløper disse utgiftene seg årlig til ca. 4 millioner kroner.

— Her har Bergen kommune et stort, ubenyttet inntektspotensial, sier Even Hegbom. Han er assisterende direktør i Clear Channel Norway A/S, et reklameformidlingsbyrå som blant annet formidler reklame i det offentlige rom. En av kundene er busselskapet Gaia, som hvert år har millioninntekter på reklamesalg både i og utenpå bussene sine.

Nølende politikere

Hegbom mener norske politikere er spesielt tilbakeholdne med å finansiere offentlig virksomhet med reklameinntekter.

Torgallmenning, Fisketorget og Byparken vil være meget attraktive steder for reklameformidling, sier Hegbom.

— Internasjonalt er dette en milliardindustri, skryter han. Han fremhever spesielt europeiske storbyer som Paris og Wien som eksempler på europeiske kulturbyer som har latt reklamemakerne slippe til i byrommet.

Ifølge Hegbom er det nesten bare norske og svenske kommuner som ennå ikke har oppdaget hvilke inntekter som ligger i reklamesalg.

Reklame med stil

— Men reklamen i det offentlige rom må formidles med stil og en smule diskresjon, mener han.

— Det er ingenting å tjene på å la en gedigen McDonald-reklame pryde tverrveggen på Bergen Rådhus. Reklame på Den Blå Steinen ville også være helt utenkelig.

ý Som en vorte på byens ansikt. Nei, det har ingen hensikt, er Hegboms konklusjon. Han avviser også tanken på reklameplakater i vestibylen i Rådhuset eller utenfor bystyresalen. Bossbilene er heller ikke særlig attraktive som reklameobjekter.

ý En bossbil er jo ikke særlig innbydende, sier han.

Hegbom forklarer at det finnes internasjonale standarder for hvordan de spesielle reklameopphengere som benyttes til reklame i det offentlige rom.skal være.

ý Det legges stor vekt på estetikk. Reklamen må ikke bli for prangende. Derfor selges den i standard størrelser i Europa og USA. Plakatene er ca. én ganger to meter høye.

— Det er spesielt mediereklame, tekstilreklame, bilreklame og kosmetikkreklame som passer for slik formidling, mener Hegbom.

Vil ikke ha forsøpling

— Nei. vi tillater ikke reklame i utrengsmål, sier byråd for tekniske tjenester, Nils Arild Johnsen. Han avviser tanken på å pryde Torgallmenningen med Mercedes-reklamer eller langbeinte Hennes &Maurits piker i silkeundertøy.

Bystyret har vedtatt et strengt regelverk for å forhindre at reklameplakater forsøpler bybildet. Men byråden er åpen for å selge reklameplass i leskur og på utendørs bosskorger som hører kommunen til. Johnsen vil gjerne opprette en slik reklameavtale. Men foreløpig har Hordaland Vegkontor sagt nei. Nå synes det likevel som vegkontoret likevel vil tillate det.

— Da er jeg åpen for å forhandle frem en slik avtale, sier Johnsen.

STREIK MOT KUTT: Elever ved Åstveit ungdomsskole gikk ut i streik denne uken i protest mot kuttene i skoleøkonomien.
JAN LILLEBØ