Det er adgang til å løslate og utvise utenlandske statsborgere som ikke har varig opphold etter vel halvparten av soningstiden, eller etter syv tolvtedeler (7/12), for å være helt presis.

— Etter å ha sonet vesentlig mindre enn andre som begår samme lovbrudd, kan de enkelt skaffe seg falsk identitet og komme tilbake for å fortsette med organisert kriminalitet, sier politiadvokat Rudolf Christoffersen ved Hordaland politidistrikt.

- Ingen preventiv effekt

Polititet har i lengre tid etterforsket omreisende kriminelle fra Albania og Øst-Europa, og Christoffersen mener disse sakene illustrerer at utvisningsregelen virker mot sin hensikt.

— Utvisning har absolutt ingen preventiv effekt for europeiske kriminelle, mener Christoffersen.

Som eksempel trekker han frem en 38 år gammel kosovoalbaner. Mannen ble domfelt i juni i fjor for grovt tyveri av tobakksvarer og fra spilleautomater for til sammen 340.000 kroner.

På ettårsdagen for uttransportering nummer to stjal han tobakk for 144.000 kroner. Siden har han vært tilbake med jevne mellomrom, og han er dømt for åtte nye lovbrudd.

«Tiltalte fremstår som en omreisende i kriminalitet som det må reageres strengt overfor», fremgår det av domsslutningen i Nordhordland tingrett, som ga mannen fengselsstraff på to år.

Albaneren har over 300 dager igjen av soningstiden, men ble nylig utvist og uttransportert til hjemlandet. Under transporten opplyste mannen til politiet at han ville komme tilbake innen kort tid.

«Særlig tung soning»

— Det viser seg å være enkelt å komme seg ulovlig fra Balkan til Italia. Når man først er i Schengen-området, er veien til Norge svært kort, sier Christoffersen.

Han er bekymret for at Norge blir kjent som et sted hvor det lar seg gjøre å begå alvorlig kriminalitet og slippe unna med betydelig straffereduksjon.

— Når noe sånt blir kjent i utenlandske kriminelle miljøer, vil det automatisk tiltrekke flere forbrytere, sier han.

Det er kun når det foreligger endelig utvisningsvedtak at løslatelse av utenlandske statsborgere på 7/12 tid kan gjennomføres. Vilkåret er at de har hatt en «særlig tung soning». Retningslinjene utformes av Justisdepartementet, og vurderingen blir tatt i det enkelte fengsel - etter skjønn.

— Det skal alltid foretas en konkret vurdering; ingenting er automatisk. Men det er ikke opp til oss å hindre at de kommer tilbake, sier Nina Messel, avdelingsdirektør i Justisdepartementets kriminalsaksavdeling.

Momenter som språkproblemer, at de ofte ikke får besøk av familie og venner, og at det vanligvis ikke blir innvilget permisjon på grunn av fluktfaren, er som regel tilstrekkelige til å oppfylle vilkåret om særlig tung soning, ifølge fungerende fengselsdirektør Anita Hansen

— Det blir foretatt en helt individuell vurdering, men dette gjelder nesten automatisk for gruppen som helhet, sier Hansen. Hun presiserer at det i praksis er svært få slike løslatelser, og at det i fjor kun var to slike tilfeller ved Bergen fengsel.