Det hevder både Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund.

Redningsdraktene ble byttet ut i slutten av januar – knapt en måned før frakteskipet «Alrita» gikk ned på kysten av Nordmøre.

– Kunne kostet liv

– Mannskapet har fortalt oss at de var bekymret for både lekkasjer og redningsvestene, sier Sven Tore Falch i Sjømannsforbundet.

Redningsdraktene skal ha vært fra 1976, det året skipet ble bygget.

– Draktene var så morkne at du kunne stikke fingrene gjennom dem. Hadde de ikke blitt byttet ut, aner jeg ikke hvordan det skulle ha gått, sier Falch.

Les også: Reddet fra synkende skip

Det var skipper Magnar Landøy som sørget for at redningsdraktene ble byttet ut. Det skjedde i Bergen, 19. januar, like før båten gikk til Kristiansand, der den ble stoppet.

– Hadde det ikke vært for at Landøy forlangte nye overlevingsdrakter, kunne forliset fort ha kostet menneskeliv. Dette kunne ha gått mye verre, sier Bjørn Haave, som er avdelingsleder for sjøsikkerhet i Sjøoffisersforbundet.

En av mannskapet BT har snakket med, sier at draktene gikk ut på dato på 1990-tallet.

– De var så pillråtne at du kunne plukke de fra hverandre. De revnet i sømmene, sier mannen. Han ønsker å være anonym. Også leverandøren bekrefter leveransen av nye drakter og vester.

Roser skipper

I gårsdagen BT fortalte skipper Magnar Landøy at han ikke ville føre «Alrita» videre fra Kristiansand.

Båten var i for dårlig stand til at Landøy ville ta ansvar for det. Han mistenkte blant annet at det kunne være en lekkasje i skroget.

Sjøoffisersforbundet var i går i kontakt med skipperen som nektet å føre «Alrita» videre etter mistanke om lekkasje.

– Det står respekt av beslutningen hans om å gå i land. Det er ikke alle skippere som tør å sette seg opp mot rederen på denne måten, sier Bjørn Haave.

Skipper Magnar Landøy mener «Alrita» ikke er et unntak blant fraktbåtene.

– Den generelle standarden er dårlig. Flesteparten av båtene er fra samme epoke som «Alrita», sier Landøy.

Han sier at hans fremste ønske etter «Alrita»-ulykken, er at det blir mer oppmerksomhet rundt standarden på fraktefartøyene på norskekysten.

– Sikkerheten for sjøfolkene må komme i første rekke, sier Landøy.

Les også: Ville ikke føre «Alrita» videre

Kontrollert to ganger

«Alrita» ble stoppet i kontroll to plasser: Først i Trondheim, to uker etterpå i Kristiansand.

Både Sjømanns— og Sjøoffisersforbundene er skeptiske til at Sjøfartsdirektoratet ikke fulgte alle manglene på «Alrita» tettere opp.

– Skipet burde ha vært holdt tilbake helt til samtlige mangler var tilfredsstillende utbedret, sier Haave.

Han får støtte fra Falch.

– Skipet var i meget dårlig forfatning. Det verste er at det finnes flere fartøy på kysten som burde vært ettersett mer i sømmene av Sjøfartsdirektoratet, sier Falch.

Haave mener kontrollene på eldre frakteskip bør skje hyppigere.

– Nå kan de seile i årevis langs norskekysten uten å bli kontrollert. Det er ikke godt nok.

I Sjøfartsdirektoratet mener Dag Inge Aarhus at ulike typer kontroller gjorde at skipet ikke ble stoppet allerede i Trondheim.

– Det er en annen sjekkliste ved den typen inspeksjon. Kontrollen i Kristiansand var etter en bekymringsmelding. Det gjør at vi sjekker grundigere.

– Hvorfor fikk båten etterpå lov til å gå til Oslo før den ble reparert?

– Det skjedde etter en helhetsvurdering, der de gjorde flere midlertidige reparasjoner i Kristiansand før de kunne gå videre, sier Aarhus.