— Få pengene!

Den rusede mannen skriker til Monika Klementsen Dahle, mens han slår mot kassaapparatet med et balltre.

Dahle tenker at hun må være rolig, puste.

— Ro deg ned, så skal jeg åpne kassen, sier hun.

Raneren får med seg pengene og forsvinner. For 1950 kroner har han endret livet til ransofferet.

Først da politiet kom til butikken i Bergen sentrum merket hun reaksjonen.

— Hele kroppen min skalv, jeg klarte ikke å stoppe.

Dahle fikk krisehjelp gjennom jobb, og gikk noen ganger til psykolog. Hun var relativt raskt tilbake på arbeid i butikken.

— Men etter et halvt år ba sjefen meg om å sykmelde meg.

46-åringen merket det ikke selv, men folk rundt henne fortalte at hun var blitt hissig og aggressiv. Hun stirret på kundene, var mistenksom til alle som kom inn i butikken.

Les også: Raneren tenker på ofrene

GJERNINGSMANNEN: Denne 23-åringen ranet Monika Klementsen Dahle for to år siden. I januar ble han på nytt tatt av politiet, for dette kioskranet i desember i fjor. Foto: Politiet
Politiet

Ofre gjenopplever ranet

Forskning viser at om lag ett av fire ransofre får langvarige skadevirkninger, ifølge psykologiprofessor Roald Bjørklund ved Universitetet i Oslo.

Han har det siste tiåret undersøkt mer enn 70 ofre for ran mot banker og postkontor, og har forsket på ettervirkningene ransofrene opplever.

— Mens 75 prosent ikke viser tegn til varige mén etter fem-seks år, sitter resten igjen med varige skader, sier Bjørklund.

Ofte får ofrene diagnosen posttraumatisk stressyndrom (PTSD) - som blant annet medfører problemer med søvn og konsentrasjon.

— Veldig mange gjenopplever stadig ranet i tankene, og har derfor vanskelig for å konsentrere seg på jobb, sier Bjørklund.

- Vil aldri bli som jeg var

I dag, nesten to år etter ranet, er plagene til Monika Klementsen Dahle fortsatt store. Hun har begynt på rehabilitering etter et år med sykmelding. Men det går sakte fremover.

Dahle forteller om søvnproblemer, mareritt og trøbbel med å konsentrere seg.

— Hele livet mitt er snudd på hodet. Jeg har ni barn, og før ranet var jeg veldig aktiv sammen med dem. Nå tør jeg ikke gå ut alene, jeg skvetter av høye lyder og klarer ikke være på steder med mye folk. At det er blitt sånn, går jo ut over hele familien, sier hun.

46-åringen er bestemt på at hun vil tilbake i jobb, men er ikke like sikker på at det kan bli i butikken der hun trivdes så godt.

— Det vet jeg ikke om jeg tør. Jeg må uansett bruke tid på å jobbe meg opp til det, men jeg vet at jeg aldri vil bli som jeg var.

Roald Bjørklunds studier av norske ransofre viser at mer enn en fjerdedel av dem som har vært utsatt for grove ran, ikke kommer tilbake i jobb.

— De ender som uførepensjonister, sier professoren.

Personlighetsendringer

Å ha plager i tiden like etter ranet er helt normalt. Men varer symptomene mer enn tre måneder, er det fare på ferde.

  • Forskning viser at hvis symptomene ikke er borte etter seks til åtte måneder, er mulighetene for at de skal bli leget relativt liten, sier Bjørklund.

I slike tilfeller kan ranet føre til en varig personlighetsforandring.

— Disse ransofrene blir mer isolerte og tilbaketrukket, og har generelt mindre glede av livet enn før ranet, sier Bjørklund.

Dahle forstår at den unge mannen som ranet henne, har store problemer.

— Men selvfølgelig er jeg sint på ham, han har ødelagt hele livet mitt. Her går jeg i flere år og sliter, bare fordi han hadde en dårlig dag og trengte penger til å ruse seg, sier Dahle.

BLE RANET: Angst, søvn- og konsentrasjonsproblemer gjør hvert minste gjøremål til en utfordring for Monika Klementsen Dahle. - Jeg gjør det jeg må. Men etter at jeg fulgte sønnen min til tannlegen i dag, for eksempel, vet jeg at jeg kommer til å ligge to dager på sofaen, sier hun.
Silje Katrine Robinson