Vi treffer gutten i det han forlater politihuset etter nesten tre døgn i arresten. Han er kledd i treningsdrakt, og går i sko uten sokker. 18-åringen var sammen med den avdøde jenten det siste døgnet av hennes liv.

Han forteller at han traff Ragnhild for første gang tilfeldig sammen med en bekjent i forrige uke. At de ikke brukte narkotika på første treff, men da de traff hverandre igjen dagen etter så begynte de å ruse seg.

— Vi sniffet amfetamin med MDMA (virkestoffet i partydopet ecstasy, red.anm.). Jeg delte med henne, men ga henne alltid mindre enn det jeg tok selv.

Snakket om problemene

En rekke medier har omtalt dødsfallet de siste dagene. Ragnhild Helsengreen bodde på institusjon etter at barnevernet overtok omsorgen for henne våren 2009. Hun rømt en rekke ganger for å oppsøke rusmiljø i vår. Også denne gangen måtte institusjonen hun bodde på melde henne savnet.

18-åringen er ikke hundre prosent sikker på når de gjorde hva, men er ganske sikker på at de tilbrakte natt til fredag sammen.

— Vi var våkne hele natten, og var blant annet innom en leilighet i Åsane. Fredag var vi rundt forskjellige steder, blant annet i Nygårdsparken. Vi røykte heroin den dagen, men fikk ikke noe virkning av det.

18-åringen, som også har en lang «karriere» som barnevernsbarn på institusjoner, forteller at jenten snakket om problemene i familien sin.

- Kjøpte ring til henne

- Sa hun noe om barnevernet?

  • Jeg trodde hun bodde hjemme, og at hun ikke hadde det bra der. Jeg kan ikke huske at hun sa noe om barnevernet. Jeg visste ikke at hun bodde på institusjon, ikke før de sa det i avhøret. Da felte jeg en tåre. Jeg kunne dødd istedenfor henne.

- Hvordan var hun?

  • En hyggelig, grei, snill og søt jente. Vi ble litt betatt av hverandre. Jeg kjøpte en ring med edelsten i og en klokke til henne, sier han.

- Visste du hvor gammel hun var?

  • Jeg spurte henne. Hun sa hun var 18, og bare tre dager yngre enn meg. Jeg trodde på henne. Hun var mye mer moden enn noen andre 15-åringer jeg har møtt både fysisk og psykisk.

Fredag kveld dro de til leiligheten til den 32 år gamle kvinnen i Solheimsviken. De hadde ikke noe sted å overnatte, og 18-åringen kjente kvinnen gjennom sin mor. Ikke lenge etter startet siste akt i det som skulle ende i en tragedie for jenten.

- Måtte riste henne våken

  • Jeg lå alene på kjøkkenet, på en madrass. Hun kom inn og ga meg en sprøyte med heroin. Så gikk hun ut av kjøkkenet igjen, og tok en sprøyte selv.

Han sier han ikke vet sikkert hvem som ga henne sprøytene. Men han holder på at det verken var han eller to andre menn som var til stede i leiligheten. Alle er siktet i saken.

  • De brukte ikke heroin og har ikke noe med dette å gjøre, sier han.

Ifølge 18-åringen kom jenten inn igjen på kjøkkenet etter at hun hadde injisert heroin.

  • Jeg registrerte at hun var veldig ruset før jeg «forsvant». Da jeg våknet igjen utpå natten, eller kanskje det var morgen, forsøkte vi å få henne våken. Vi måtte riste henne før hun våknet. Da klaget hun over at hun hadde vondt i ørene.

Ifølge 18-åringen ga den 32 år gamle kvinnen Ragnhild noen sovetabletter.

  • Hun sa de var milde. Jeg tok noen selv også, og sovnet igjen. Så gikk det noen timer, jeg vet ikke hvor lenge, før jeg våknet igjen lørdag kveld.

Han forteller at jenten da lå på madrassen ved siden av ham med en dyne over seg. Den 32-årige kvinnen kom inn og prøvde å riste liv i henne.

— Hun snudde henne rundt. Da forsto vi at hun var død.

32-åringen ringte AMK. Etter kort tid kom ambulansefolkene.

  • Jeg var i sjokk, og spurte flere ganger om hun var død. De nikket. De tilkalte politiet, og de pågrep oss.

18-åringen satt i arresten på politihuset fra lørdag kveld til han ble løslatt i går ettermiddag. Han er fortsatt siktet for å ha etterlatt en person i hjelpeløs tilstand.

- Jeg føler meg skyldig

- Hva tenker du om at hun er død?

  • Jeg har ikke tatt det helt inn over meg ennå. Men i de øyeblikk det går inn, så føles det ikke bra. Det verste er at hun er død.

- Hvis noen sier at du er medansvarlig for at hun er død, hva svarer du da?

  • De to siste rusene var det ikke jeg som ga henne. Men jeg føler meg likevel skyldig. Jeg skulle nektet å gi henne noe som helst. Jeg vil gjerne beklage overfor foreldrene og kjente av henne. Har foreldrene behov for det, så forteller jeg gjerne akkurat hva som skjedde, sier han.

— Hvis foreldrene aksepterer det, så vil jeg gjerne gå i begravelsen hennes.