• Tumultene på Torget skyldes at Viggo Lynghaug er blitt provosert over oppførselen til andre torghandlere. De ønsket å fjerne en brysom konkurrent.

Det hevdet advokat Per Erland i Bergen tingrett i går. Prosessfullmektigen til den saksøkte torghandleren Viggo Lynghaug hevdet at hans klient er blitt rammet av en rekke tilfeller av nedsettende og diskriminerende behandling. Erland uttalte også at Torget AS ikke har løftet en finger for å skape ro og orden rundt Lynghaugs omstridte salg av Hongkong-produserte strikkegensere og lusekofter.

Motparten hevdet at Torget har strukket seg langt for å løse opp i flokene med Lynghaug.

Håndgripeligheter

Striden på Torget har ved to anledninger kokt over i regulære håndgripeligheter mellom Lynghaug og andre torghandlere. I det ene tilfellet tok en blomsterhandler nakketak på Lynghaug. Den andre episoden kulminerte med politianmeldelse og at Lynghaug vedtok et forelegg på to tusen kroner for å ha slått til en annen torghandler-kollega som også driver med strikk.

Den rettslige striden handler om Torget AS har rett til å kreve Viggo Lynghaug og hans kone fjernet som torghandlere. Årsaken er at de nekter å undertegne en avtale som bare tillater salg av norskproduserte strikkegensere og lusekofter.

Turistskuffelse

Rettssaken avdekker hvordan globaliseringens effekter også skyller innover den bergenske turistmagneten Torget. Rettssaken har handlet om grunnleggende spørsmål som «hva er norsk?» og dessuten: hvorfor er det greit for Torgets profil å selge troll, strikkeluer og andre suvenirer laget i Østen, mens gensere og lusekofter er bannlyst?

I retten har det flagret med argumenter som at strikkegensere er kapitalvare, mens luer er «tilbehør». Og definisjonen av hva som faktisk er «norsk», har bokstavelig talt vært tøyelig under vitneforklaringene.

— Det finnes ingen definisjon for hva som er norsk, men man kan utvise skjønn, sa Torgets prosessfullmektig, advokat Lars Nygaard.

Han mente turister har grunn til å oppleve skuffelse når de kommer hjem og oppdager at plagget de kjøpte som et minne fra Bergen, viser seg å være strikket og sydd sammen i Det fjerne østen.

- Som andre kjøpesentre

— Problemet er ikke kvaliteten på produktene som Lynghaug selger. Jeg tviler ikke på at de er slitesterke som de norske. Poenget er at turistene kjøper et symbol fra stedet de har besøkt. De har en berettiget forventning om at genserne de kjøper skal være norske, sa Nygaard.

Han konkluderte med at Torget AS ikke er et offentlig forvaltningsorgan, men et aksjeselskap som leier ut plass til handlende på kommersielt grunnlag, på linje med vanlige kjøpesentre. Nygaard mente Torget AS er i sin fulle rett til å stille vilkår for å verne om sin profil.

Påstanden om at genser- og lusekofte-klausulen er resultat av proteksjonisme, og at vilkåret er i strid med norsk konkurranselovgivning og EØS-regelverket, avviste han.

Motparten hevdet at Torget ikke hadde hjemmel til å innføre klausulen, og at den uansett rammer Viggo Lynghaug helt vilkårlig og urettferdig.

— Lynghaug har vist at han har ryggrad til å stå opp imot forskjellsbehandlingen. Derfor har han havnet i unåde på Torget, sa advokat Per Erland i sin avslutningsprosedyre.

LUSEKOFTE-KRANGELEN: Stridens midtpunkt på Torget, Viggo Lynghaug, ble provosert av andre torghandlere forut for tumultene, hevdet hans prosessfullmektig i retten i går. <br/> ARKIVFOTO: KNUT EGIL WANG