Ingebjørg Monsen, enken etter bergenseren Tore Bech som ble drept i Algerie, forteller for første gang åpent hvordan hun opplevde de forferdelige dagene under gisselaksjonen i In Aménas.

DREPT I ALGERIE: Tore Bech,
PRIVAT

- Jeg var på jobb den onsdagen terrorangrepet startet. På formiddagen ringte Tore meg og sa han var tatt som gissel. Først kjente jeg ikke stemmen hans igjen, men forsto etter hvert at det var ham. Han sa: «Du må snakke engelsk, gi beskjed til regjeringen at algeriske myndigheter ikke må angripe anlegget, for da vil vi bli drept».

Ingen bitterhet

Da BT treffer den 63 år gamle trebarnsmoren, som blant annet er mor til utviklingsminister Heikki Holmås, er hun akkurat kommet tilbake fra Oslo. Her har hun sammen med andre pårørende fått førstehåndskjennskap til den eksterne rapporten som ble lagt frem i går.

- Jeg synes granskningskommisjonen har gjort et utrolig grundig arbeid på ufattelig kort tid. Statoil har satset masse ressurser på å trekke ut nødvendige erfaringer om hendelsen, sier hun.

- Du føler ingen bitterhet etter den krasse kritikken som fremkommer om Statoils sikkerhetsarbeid?

- Nei, hadde jeg brukt krefter på det, ville jeg blitt ødelagt. Jeg ser at noen strever med akkurat det, det er forferdelig ødeleggende. Etterpåklokskap er en veldig dårlig øvelse, mens det å lære av erfaringer er en desto bedre øvelse.

Stolte på algerierne

Monsen forteller at mannen var bekymret mens han var i In Aménas.

Vi er heldigvis velsignet med et jevnt godt humør i familien vår

- I tillegg til transportstreiken, så tenkte han nok på at de var nær Libya, hvor det var masse frivåpen. Mali er heller ikke langt unna. Samtidig må det sies at ingen av dem som jobbet i In Aménas trodde at det kunne skje en så voldsom terrorhandling. De som jobbet på anlegget, tenkte nok at algeriske sikkerhetsstyrker skulle klare å ivareta dem.

Ingebjørg Monsen sier at mannens bekymring var av generell karakter og ikke knyttet til faren for at de skulle bli angrepet.

Fikk brukt erfaringen

- Hvordan var dagene etter telefonsamtalen med din mann?

- Heldigvis klarte jeg å beholde roen da vi snakket sammen den formiddagen. Jeg tenkte at det beste jeg kunne gjøre for Tore var å fremstå helt rolig, jeg følte der og da at det var min måte å hjelpe ham på. Dagene med usikkerhet var naturlig nok forferdelige.

monsen9fx.jpg
TOR HØVIK

Bergenskvinnen er overbevist om at erfaringene hun har høstet etter 22 års fartstid i energiselskapet ABB hjalp henne både i tiden da katastrofen inntraff og senere.

- I ABB jobbet jeg med kvalitetssikring, blant annet hadde jeg ansvaret for at det ble laget rutiner for uforutsette hendelser. Derfor følte jeg en trygghet for hva jeg hele tiden skulle gjøre, for eksempel å opptre rolig overfor Tore.

Full tillit til Lund

Statoils beredskapsgruppe, som inkluderer Atle Dyregrovs krisehåndteringsgruppe, har ifølge Monsen vært enestående i oppfølgingen av de pårørende.

- Jeg følte meg veldig godt ivaretatt fra første stund. Vi pårørende har hatt flere samlinger både i Statoil-regi og med psykologgruppen, og jeg er imponert over hvordan de har håndtert denne vanskelige situasjonen for oss alle.

- Tror du Statoil makter å endre sikkerhetsstrukturen?

- Ja, helt klart. Men vi skal huske på at det ikke bare er hvert enkelt selskap som har ansvar for å håndtere dette, UD har også et ansvar for å følge opp og gi råd om sikkerhetsnivåer rundt omkring i verden.

- Det har altså ikke noe for seg å kaste konsernsjef Helge Lund?

- Jeg tenker alltid at det er kjempeviktig å lære av erfaringer og av personene som har gjort disse erfaringene. Derfor synes jeg det blir helt feil å forlange Helge Lund eller andre bort.

Privat sorg

Tore Bechs enke har vært bevisst på å være privat i sorgen.

- Det er kanskje vanskelig å forstå for noen, men det er sånn jeg er og sånn vil jeg ha det. Dessuten er det ikke meg dette gjelder. Det er ikke min historie som er interessant. Selvsagt er jeg berørt av det som er skjedd, men det er noen der ute som er blitt drept.

- Hva har vært det vanskeligste for deg etter terroranslaget?

- Når jeg snur meg og ser tilbake, føler jeg at jeg ikke har vært tilstrekkelig til stede for mine barn. Jeg skulle ha hjulpet dem mer. Ikke bare var faren borte, moren hadde mer enn nok med å klore seg fast. Men vi har likevel klart å støtte hverandre. Tore har etterlatt et stort tomrom i livene våre. Vi prøver å fylle det ved å tenke på alle gode minner.

Tar en dag av gangen

- Hvordan ser du på fremtiden?

- Jeg tar én dag og én uke av gangen, jeg må jo leve. Nå underviser jeg i herrebunadssøm og veving på Folkeuniversitetet. Her har jeg faktisk fått ut litt aggresjon. Noen ganger, når jeg skulle fjerne krittmerkene etter oppmåling, slo jeg og slo jeg helt til de forsvant, sier Ingebjørg Monsen og ler.

- Vi er heldigvis velsignet med et jevnt godt humør i familien vår, sier hun.

Terroren i In Aménas skjedde da Ingebjørg var på jobb.

- Jeg bestemte meg raskt for å fortsette å arbeide. Det har kanskje vært min beste terapi, sier hun.