• Det blir feil når man stempler kvinner som selger sex fra leiligheter i Bergen som hjelpeløse ofre.

Det mener prosjektkoordinator Åsta Årøen og prosjektmedarbeider Cathrine S. H. Dale, i Kirkens Bymisjon. De arbeider med å kartlegge situasjonen for kvinner som selger sex fra leiligheter i Bergen:

Ikke offer

— Det kan vel virke provoserende på mange at flere av de kvinnene vi møter er både sterke og bevisste, tar kontroll i forhold til kundene, og er mindre plaget av vold og overgrep enn det bildet folk flest har vi har av typisk prostituerte. Men å karakterisere disse kvinnene i denne delen av sexmarkedet som «ofre», blir helt feil. Ofte er det kvinner som velger å løse store økonomiske problemer på denne måten og de lever et vanlig og ryddig liv. De er sterke og greier å holde prostitusjonsdelen av livet skjult for andre, sier Åsta Årøen.

For noen er prostitusjon et alternativ til å ha lavlønnsjobber med mye slit og liten anledning til å løse en vanskelig økonomisk situasjon.

— Hvorfor er betegnelsen «offer» feil?

— Fordi det betyr at vi definerer disse kvinnene som hjelpeløse og svake, og det er de ikke. Noen utenlandske kvinner som kommer hit på turistvisum gjør dette for å tjene raske penger og hjelpe familien ut av fattigdom i hjemlandet, sier Årøen.

Hun startet «Ta Vare» prosjektet i mars i år, og til nå har de to prosjektmedarbeiderne hatt kontakt med rundt tretti kvinner. En håndfull har opprettet regelmessig kontakt, mens noen få har avvist å ha noe med «Ta Vare» prosjektet å gjøre.

Blad, aviser, nett

— Hvordan knytter kvinnen kontakt med kundene?

— Annonser i aviser, blad og på internett. Mobiltelefonen blir mye brukt.

— Hvor mange kvinner opererer fra leiligheter?

— Vi kan ikke tallfeste dette, men det foregår prostitusjon i flere leiligheter i Bergen enn folk vil tro. Jeg er overrasket over hvor stort omfang det kan ha, slik sett vet jeg mye mer om byen enn for fire måneder siden, sier Årøen, som er utdannet jurist og har vært tilknyttet Bymisjonen i fem år, og skal lede «Ta Vare»-prosjektet frem til 2005.

Dersom tall fra Pro-senteret i Oslo kan overføres til Bergen, er det anslått at 30 prosent av prostitusjonen foregår på gaten. Det vil si at nærmere 70 prosent skjer i innendørsmarkedet. Men tallene er høyst usikre i Bergen. Kirkens Bymisjon har hatt kontakt med rundt 200 gateprostituerte. Dette er ikke et endelig tall for hvor mange prostituerte det på gaten i Bergen. Det skjer også en «overgang» fra gateprostitusjon til innendørsmarkedet, som gjør det enda verre å beregne omfanget.

Bygger opp kunnskap

Cathrine S. H. Dale sier at kontakten med de prostituerte må bygge på gjensidig tillit og respekt. Hun avslutter sin utdanning som vernepleier og har 13 års erfaring med arbeid blant russkadde:

— Vi snakker med kvinnene og hører på hva de har å fortelle oss. Vi vet litt om hvordan disse kvinnene har det, vi gir dem kondomer og har fulgt dem til lege. I noen tilfeller har vi hjulpet utlendinger med store språkproblem og manglende kunnskap om norske forhold. Men vi trenger å bygge opp kunnskaper om hvordan jentene har det, før vi kan lage en strategi for hjelp.

— Hjelper dette?

— Det dummeste er ikke å gjøre noe. Vi må begynne et sted, og bygge opp kunnskap som kan gi tiltak, sier Dale.

— Hjelper det å kriminalisere prostitusjon?

— Nei, det vil føre til at disse kvinnene blir enda mer utstøtt, de blir redde for å ta kontakt med helsevesen og hjelpeapparat når de blir kriminalisert. For å trekke en parallell: hva har det hjulpet de narkomane å bli kriminalisert for sitt misbruk? sier Årøen.

KIRKENS BYMISJON: Cathrine S.H. Dale (foran) og Åsta Årøen er engasjert i prosjektet «Ta Vare», som skal munne ut i tiltak for prostituerte i innendørsmarkedet.<p/>FOTO: HELGE SKODVIN