Vi sitter sammenpresset i et lite avhørsrom i arresten på Bergen politikammer. En 18 år gammel gutt, en politibetjent, en journalist og en forsvarer. Tirsdag skremte gutten — la oss kalle ham «Anders» - og hans bror nesten livet av voksne og barn i Slåtthaughallen, der en kvinne og hennes sønn ble slått ned og skallet. Storebror er varetektsfengslet for fire uker. Yngstemann ble tvangsinnlagt på behandlingsinstitusjon i går kveld.

— Jeg gjorde ingenting. Det var min bror som slo henne ned. Jeg satt bare der og drakk sprit, sier gutten og glipper med tunge øyne. Både han og broren har et alvorlig rusproblem.

— Når min bror blir sånn er det bare å stikke langt vekk. Han blir helt syk i hodet, blacker ut og vet ikke selv hva han gjør. Jeg prøvde å få ham vekk og roe det ned, men han dyttet meg bort.

Tirsdag hadde de drukket en halv flaske sprit hver og tatt flere rohypnoltabletter.

— Jeg driter i det. Det er ikke mitt problem. Jeg gjorde ingenting.

Problemene startet tidlig

— Han er en snill og god gutt, men problemene begynte allerede i barnehagen. Han tåler ikke at noen bestemmer over ham, sier moren. Leiligheten hennes har hull i dørene etter forrige gang eldstemann gikk amok.

Hun beskriver «Anders» sin oppvekst som en stadig kamp med skolesystemet.

— På barneskolen gikk det ikke bra. Han svarte og var frekk, men aldri voldelig. På slutten var han hos rektor flere ganger i uken. Men jeg tok ham ut av skolen, fordi han lærte ingenting av å spille dataspill på rektor sin pc, sier moren.

Han fikk seks uker på spesialskole, før ungdomsskolen sto for tur.

— Jeg ville han skulle gå på en annen skole enn sin bror, for der var det så mye narkotika og bråk. Jeg vet han festet og ruset seg, men jeg trodde ikke at det var mer enn alkohol. Han lurte meg der.

«Anders» var flink å lure moren. Første gang hun oppdaget rusproblemet var da han ble innlagt med 3,8 i promille for to år siden. Da var han seksten.

— Jeg har ruset meg siden jeg var tolv. Da solgte jeg også. Min bror er to år eldre, og jeg har alltid hengt med eldre kamerater. Det er ikke noe problem å få tak i dop, hvis du vil ha, sier han. Det begynte med hasj, fortsatte med ecstasy, syre, fleinsopp. Siste overdose var på ulike medikamenter, kokain og alkohol.

Krimkollektivet

Ett år på avrusningskollektiv var nok godt ment fra barnevernets side.

— De gjorde bare feil, barnevernet. De sendte meg til et åpent kollektiv med fem andre høykriminelle, sier «Anders».

Moren forteller om et år med rus, rømninger og nye brekk.

— Det har vært nye sosialkuratorer og støttekontakter hele oppveksten. Å henvende seg til sosialkontoret og barnevernet er som å møte veggen, jeg får ingen informasjon. Skal de vente til han dreper seg selv eller noen andre før de griper inn? Hver gang pengene fra sosialen kommer går det til rus. Samme visen igjen og igjen. De må betale behandling for ham og hjelpe ham. Systemet har sviktet, sier moren.

— Min mor har sviktet, sier «Anders».

Fire overdoser i september

I sommer fylte «Anders» atten år. Dagen ble feiret i fengsel. Like etter slapp han ut, og gikk rett i en overdose.

— Han har hatt tre eller fire overdoser, sier moren.

— Ti, tolv er guttens anslag. I forrige måned hadde han fire strake.

Det «Anders» vil ha nå er en leilighet og en jobb. Han tror han kan holde seg rusfri i arbeidstiden.

— Han tror han er veldig sterk og kan klare det selv. Men han trenger medisinsk hjelp og en psykiater. Han kan ikke fikse det alene, sier moren.

- Vi bryr oss

Luften er blitt tettere i avhørsrommet. Politibetjenten er i sivil og snakker med myk stemme. Han har en beskjed fra sosialsjefen i Fana.

— Vi i politiet bryr oss, sier mannen mykt.

— Det er på tide at noen tar tak. Derfor har vi besluttet at du skal komme til en avrusningsinstitusjon i tre uker.

— Det hjelper ikke. Etter tre uker er jeg utpå igjen.

— Nei, for når du kommer ut får du en leilighet. Vi skal gi deg 24 timers oppfølging, egen psykolog, jobbtrening og hjelp til å få livet ditt på rett kjøl, smiler betjenten og forsvinner ut.

— Politiet lurte meg. De sa jeg skulle få gå. Hadde det vært opp til meg hadde jeg vært langt herfra nå. Piller er greit, men jeg kommer aldri til å slutte med hasj og alkohol.