Mangeårig pressemann og kommentator i Stavanger Aftenblad, Sven Egil Omdal, har tidligere kritisert mediene for å spre unødig stor frykt.

«Foreldre og barn er redde, og kan lite gjøre med det, pressens oppgave er å ta et skritt tilbake og undersøke fryktens reelle substans.», skrev Omdal i kronikken «Mannen i den hvite varebilen», som sto på trykk i Stavanger Aftenblad i 2012.

— Bør ringe en bjelle

Bakgrunnen for kronikken var at politiet på Østlandet i kjølvannet av et mulig bortføringsforsøk mottok 11 tilsvarende meldinger i løpet av to uker. Og mediene kastet seg på.

Politiet la etter hvert bort alle sakene som ikke-reelle.

Omdal mener det bør ringe en bjelle i enhver redaksjon som blir gjort oppmerksomme på såkalte lokkemenn i hvite biler.

— Fenomenet dukker opp i mange land, med jevne mellomrom. Når vi går på det jeg vil kalle vandrehistorier, skyldes det at journalistene ikke foretar grundige nok arkivsøk. Pressen behandler slike meldinger isolert, uten å se dem i en større sammenheng, sier Omdal, som blant annet har bakgrunn som leder i Pressens Faglige Utvalg.

Han understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag.

Dårlig fundert uro

Han mener at pressen istedet bør være ekstra varsomme.

— Det er lett å etablere frykt, og den sitter særlig dypt hos foreldre. Vi er med på å skape en uro som nesten alltid er dårlig fundert ved ukritisk å viderebringe slike meldinger. I norsk kriminalhistorie har det skjedd svært sjelden at barn er blitt kidnappet i kriminell hensikt, sier han.

TAS ALVORLIG: - Politiet kan aldri avfeie lokkemann-meldinger fra publikum, mener politistasjonsjef Morten Ørn i Fana.
Roar Christiansen

Politistasjonsjef Morten Ørn i Fana sier at han kjente seg igjen i mye av det Omdal skrev i sin kronikk.Også i Bergen sør merker politiet økt pågang når mediene skriver om lokkemenn. Da er det som regel tre mulige forklaringer, ifølge Ørn.

— Det ene kan være at vi faktisk har en lokkemann som opererer i vårt distrikt, og som driver med dette i en avgrenset periode.

— Så har du gjerningsmenn som fra før er disponert for slik oppførsel, og som trigges av å lese om lokkemannhendelser i pressen.

— Den tredje muligheten er at melder eller fornærmede misforstår situasjonen. De har kanskje fått med seg at det er en mulig lokkemann løs, og blir ekstra på vakt. Politiet finner for eksempel at henvendelsen har vært harmløs, men blitt oppfattet som noe helt annet.

- Kan aldri avskrives

Ørn understreker at politiet har hatt tilfeller der en såkalt lokkemannsak har vist seg å ende i grove seksuelle overgrep.

— Derfor kan vi aldri avskrive slike meldinger. Men mange av meldingene til politet har så få opplysninger om lokkemannen at etterforskningen stopper opp. Da blir det alltid en avveining rundt hvor mye ressurser politiet skal sette inn i de enkelte tilfellene, sier politistasjonsjefen.

Mangeårig pressemann og kommentator i Stavanger Aftenblad, Sven Egil Omdal, har tidligere kritisert mediene for å spre unødig stor frykt.
JAN TORE GLENJEN, STAVANGER AFTENBLAD