11. mars i fjor ble en 22-åring varetektsfengslet og satt i full isolasjon i Bergen fengsel. I 56 dager satt han alene i cellen 23 timer i døgnet, uten å ha noen form for kontakt med andre enn fengselsbetjentene og forsvareren sin.

Politi og tingrett mente 22-åringen måtte sitte isolert slik at han ikke kunne påvirke bevis eller andre involverte i saken.

— Det er oppsiktsvekkende å se hvor lite politiet faktisk har gjort mens han satt isolert. Ingen nye personer er avhørt etter 12. mars. Likevel ble han holdt i full isolasjon til 6. mai og i delvis isolasjon til 29. juli, sier advokat Arild Dyngeland.

- Innvilger for lett

Ifølge politiadvokat Eli Valheim ventet politiet på tolking av telefonavlytting, for å se om det dukket opp nye, interessante personer i telefonopptakene.

— Når man i ettertid ser hva som kom ut av etterforskningen, kan man sette spørsmålstegn om det var nødvendig å ha siktede så lenge i isolasjon, sier Valheim.

En rekke advokater BT har vært i kontakt med mener påtalemyndighet og domstoler misbruker adgangen til isolasjon.

— Det begjæres rutinemessige og nesten ukritisk isolasjon, og domstolen innvilger det for lett. Politi og domstol har ikke forstått hvor stor påkjenning det er å sitte totalt isolert, sier advokat Kaj Wigum.

I isolat får varetektsfengslede kun slippe ut av cellen en time daglig. Da får de lufte seg eller trene, men heller ikke da har de kontakt med andre enn de fengselsansatte.

Torturkritikk

FN hevdet 5. april i år at Norges bruk av isolasjon og varetekt bryter med menneskerettighetene.

En lovendring i 2002 satte strenge krav for bruken av isolasjon. Lovendringen kom etter at Norge flere ganger hadde fått sterk kritikk fra internasjonale kontrollorganer som Europarådets torturkomité for omfanget av isolasjon.

Loven krever det skal være en «nærliggende fare for at den fengslede vil forspille bevis i saken dersom han ikke holdes isolert».

— Politiet kommer i stedet med en helt generell begrunnelse om at det er viktig at siktede ikke skal få formidle beskjeder gjennom andre fanger. Den samme, identiske begrunnelsen blir klippet ut og limt inn som begrunnelse i senere fengslinger, sier Dyngeland.

Flere advokater beskylder politiet for å holde spesielt narkosiktede i isolasjon uten konkret begrunnelse, mens etterforskerne «fisker» etter flere mistenkte i opptak av telefonsamtaler og utskrifter av mobiltelefontrafikk.

— De bruker lang tid på dette, for å se om det kanskje kan komme frem noen navn der som de eventuelt kan tenke seg å avhøre, sier Dyngeland.

Også advokat Jostein Alvheim reagerer på politiets fremgangsmåte og tidsbruk.

— Politiet prioriterer ikke bevissikringen, som er begrunnelsen for isolasjon. Når man får sakspapirene og ser hva politiet har gjort, er svaret altfor ofte ingen ting, sier Alvheim.

Selvmordsforsøk

— Varetekt i isolasjon er spesielt belastende og utgjør en risiko for den fengsledes psykiske helse, fastslår Justisdepartementet i retningslinjene for isolasjon.

— Det er alvorlige konsekvenser av dette. En av mine klienter forsøkte å ta sitt eget liv. Han har aldri før hatt slike tanker, dette kom av presset av å sitte i isolasjon, sier Dyngeland.

Justisdepartementet understreket i en odelstingsproposisjon at det måtte mer til enn bare en lovendring for å få ned bruken av isolasjon:

— Hvorvidt målsettingen vil bli nådd, vil bero på straffesakens aktører. Departementet forutsetter at både domstoler, påtalemyndighet og forsvarere tar denne oppgaven meget alvorlig.

Advokat Jostein Alvheim mener Bergen tingrett nå må ta et oppgjør med det han omtaler som politiets rutinemessige krav om isolasjon.

— Retten er ikke er kritisk nok. Tingretten må statuere et eksempel og i noen saker nekte videre isolasjon etter de første 14 dagene, slik at politiet skjønner at i det i denne perioden skal skje noe i forhold til bevissikring, sier Alvheim.