Psykologen har ikke møtt kvinnen BT skriver om, og uttaler seg på generelt grunnlag om kvinner som har vært utsatt for svært grov vold.

— En del kvinner som har levd i svært voldelige forhold får en sterk pendling mellom bedøvet og traumerelatert angst. Dette handler om at man ikke hele tiden klarer å forholde seg til alt det vonde, forklarer van der Weele.

I praksis kan dette føre til at kvinnen formidler lite følelser, og fremstår som kjølig og utpreget saklig når hun forteller om det hun har vært utsatt for.

— Disse kvinnene kan virke veldig likegyldige. De fremstår ikke slik man forventer, bryter ikke sammen og gråter. De er mer apatiske og forklarer seg som om det de har vært gjennom er noe helt dagligdags, sier van der Weele.

Hun forteller at det i Norge bare finnes noen få eksperter på problemstillingen.

— Det er et problem at både politi og rettsvesen vet svært lite om denne type tilstander. Det kan føre til at de tar kvinnens oppførsel som et tegn på at hun er lite troverdig, sier van der Weele, som har vært sakkyndig i flere rettssaker der menn har stått tiltalt for vold mot kvinner.

Hun forstår at politiet synes det er utfordrende å jobbe med denne typen saker, og at det er vanskelig å skulle presentere slike kvinner for rettsapparatet.

— Det er så grusomt det de forteller, at det virker umulig å si det, uten å bryte sammen. Man trenger en erfaren sakkyndig som kan forklare for retten hvorfor kvinnen fremstår som hun gjør. Det kan være tale om omfattende dissosiative forstyrrelser, sier van der Weele.

Hun mener det er lett å undervurdere hva redsel gjør med mennesker.

— Når du er i alvorlig fare, er det de primitive sidene som reagerer. Da er det ikke hodet, men instinktene, for eksempel underkastelse, som bestemmer. Det er ofte derfor kvinner gjør det den voldelige mannen sier, selv om det virker fullstendig ufornuftig fra vanlige menneskers ståsted. Det handler om å overleve, sier van der Weele.